USA har 800 militærbaser rundt om i verden og kan nå hvem som helst i løpet av sekunder. Deres moral er en arv fra den ville vesten: «skyt først og spør etterpå» – og en arv fra den europeiske nybyggerkolonialismen.
Dette lovløse amerikanske monsteret klorer nå på Europas dører. Og omsider innser Europa at USA ikke er noen venn av rettferdighet, demokrati og folkerett. Isteden tar USA det de vil ha, fordi de kan.
Det var enkelte som trodde Donald Trump var annerledes. At han ville forlate USAs intervensjonisme. At han ville fokusere på «America First».
De innser nå at de tok feil.
Trump nøyer seg ikke med å herske innenfor USAs grenser. Han er en klassisk imperialist, uten demokrati som påskudd. Å skylde på demokratiet er for pyser og demokrater, resonnerer Trump. Han går isteden rett etter olja, som i Venezuela.
Noen har også drømt seg tilbake til tida med Demokrat-presidentene Barack Obama og Bill Clinton. De har håpet at Trump er en anomali, en ensom galning som ikke er helt tilregnelig.
Også disse må nå innse at de tar feil. Bak Trump står Marco Rubio, med Miami-mafiaen på slep, sammen med Det republikanske partiet, USAs rikeste menn, oljeindustrien og ikke minst militære interesser.
Nå er det på tide at vi sier stopp.
Kanskje vi skal sette hardt mot hardt? Kanskje skal Europa sende en spesialstyrke for å kidnappe Trump og hans kone, slik han gjorde med Venezuelas president Nicolás Maduro?
Begrunnelsen kunne kanskje være at han truer oss. Jeg er sikker på at mange amerikanere ville bli glade for det. Vi kunne intervjue to eller tre amerikanere som takker Europa for vårt bidrag til demokratiet, og konkludere med at det vi gjorde, var riktig.
Nei, nå må vi granske oss selv og vår unnfallenhet overfor imperialismen. Er det ikke bare noen uker siden europeiske ledere, til og med europeiske intellektuelle, erklærte at kidnappingen av Maduro ikke var så farlig fordi de ikke likte ham?
De rakk knapt å trekke pusten før de selv mottok et brev fra Trump. Der forklarte han at siden han ikke fikk Nobelprisen, ville han ta det han ville ha. Og hvis de insisterte på å si nei, ville de bli straffet med toll.
Dette er nøyaktig den samme typen utpressingstaktikk som USA har brukt mot den tredje verden i snart hundre år. Faktisk er tollsatser en mild behandling sammenliknet med å bli sultet, bombet og invadert.
Det er på tide at Europa endelig retter ryggen og setter en stopper for USAs imperialisme. Vi må gjenopprette respekten for folkeretten og demokratiet.
Det spiller ingen rolle hva du synes om en leder: i alle land er det landets lover som gjelder. Ingen land har rett til å invadere noe annet land. Ingen land har rett til å bombe, kidnappe, kolonisere eller okkupere et annet land. Dette gjelder Russland – og det gjelder USA.
«Det er på tide at Europa endelig retter ryggen og setter en stopper for USAs imperialisme»
Å avsette ledere er noe bare folket kan gjøre. Man kan vise solidaritet med dem, man kan støtte dem, men man har ikke rett til å gå inn og bryte landets lover.
For da aksepterer man at det er den sterkestes rett som gjelder. Hvis et land bryter internasjonale konvensjoner, kan man anmelde landets ledere til ICC eller ICJ, men man kan ikke selv gå inn og starte en krig. Først når disse prinsippene respekteres, kan vi få fred på jorda.
Inntil videre bør Europa så raskt som mulig frigjøre seg fra USAs økonomiske dominans. Vi bør gjenopprette forbindelsene til BRICS-landene og resten av det globale sør.
Og på samme måte som vi forsvarer Grønland, må vi nå også forsvare det neste landet som trues av Trump: Cuba.
Etter at Obama begravde den kalde krigen i Havanna i 2014 og innledet en ny tidsalder med vennskap mellom de to landene, har Trump nå gjenopptatt konflikten. Han vil kutte all oljetilførsel til øya og sulte ut kubanerne.
På Cuba herjer en dyp krise etter at USA angrep Venezuela og deretter blokkerte alle forsyninger av olje fra Venezuela til øya. Søndag varslet Cubas regjering internasjonale flyselskaper om at de ikke kan etterfylle drivstoff i landet på grunn av energikrisa som USAs oljeblokade har utløst.
Selv om han ikke kan dy seg for å komplimentere kubanerne for deres mot, har Trump gitt Marco Rubio, barn av flyktninger fra Batista-diktaturet, fritt spillerom.
Kina og Vietnam kan tydeligvis godt være kommunistiske, men ikke den lille øya Cuba, som så lenge har vært et forbilde for de andre landene i regionen. Landet som har den laveste spedbarnsdødeligheten i Amerika, den laveste hiv-raten, der gravide kvinner går oftere til lege enn i Skandinavia og som for bare noen få år siden avholdt folkeavstemning om homofilt ekteskap.
Cuba er et land med en velutdannet, bevisst og stolt befolkning av etterkommere etter slaver – faktisk det eneste landet i Amerika der landets egen regjering har mer makt enn den amerikanske ambassaden.
Alt dette ønsker Trump å ødelegge. Husk at et Cuba etter en invasjon fra USA risikerer å degenerere til et nytt Haiti, et nytt Libya, et land i kaos der noen blir rike, mens narkotika og vold utraderer de fattige.
Det er på tide at vi setter en stopper for USAs morderiske planer, og her kan Norge gjøre en stor innsats. Norge bør levere olje til Cuba og bryte USAs ulovlige blokade, som er fordømt av alle unntatt to land i FN: USA og Israel.
Norge og Cuba har en lang historie med samarbeid, ikke minst innen oljesektoren. Men nå haster det. Cubas sykehus trenger olje. Cubas søppelhåndtering trenger olje. Cubas kraftverk trenger olje.
Leveransene fra Venezuela uteblir etter kidnappingen av Maduro og bombingen av skipene. USA forsøker å true og presse Cuba til lydighet, og det kan vi ikke akseptere. Selv de av dere som mener at Cuba ikke er et forbilde, synes dere det er slik endring skal skje? Med våpenmakt? Er det demokratisk?
Flere land har vist sin støtte til Cuba, blant annet Mexico, Vietnam og Colombia. Norge, vær så snill å gjøre noe! Send skip med olje! USA ville ikke våge å bombe norske skip. Vis at dere ikke er vasaller for den oransje mannen, men at dere har ryggrad og tør å stå opp for frihandel og mot USA-mafiaen. Det kubanske folket vil takke dere.
Oversatt av Lars Nygaard
