I dag møtes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å diskutere en gransking av det norske utenriksdepartementet (UD), i kjølvannet av Epstein-filene.
Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) sier til Klassekampen at flere sider ved det norske toppdiplomatiet, og utenrikstjenesten, nå bør settes under lupen:
- Utenriksdepartementets bevilgninger i til International Peace Institute (IPI) i perioden 2013–2018.
- Terje Rød-Larsens private arkiv over dokumenter fra Oslo-prosessen, fredsforhandlingene som foranlediget Oslo-avtalen mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene (PLO) i 1993.
Riksrevisjonen gransket
Riksrevisjonen har allerede gransket Utenriksdepartementets (UD) bevilgninger til Terje Rød-Larsens tenketank IPI, som han ledet fra 2005 til 2020.
I 2021 kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av UD for svak saksbehandling, kontroll og oppfølging av IPI, samt manglende habilitetsvurderinger. Mellom 2007 og 2012 overførte UD drøyt 58 millioner kroner til tenketanken.
Undersøkelsen begrenset seg imidlertid til denne tidsperioden. Bjørnar Moxnes mener det var en stor feil å ikke også undersøke bevilgningene fra årene etter. Det må en ny gransking gjøre, sier han.
– Høyre styrte Utenriksdepartementet ifra 2013–2017. Det første fire årene het utenriksministeren Børge Brende, før Ine Marie Eriksen overtok i 2017. Så vidt jeg vet var toppåret for UDs pengestøtte 2014 og 2015, sier Moxnes.
Årsaken til tidsavgrensingen var ifølge Riksrevisjonen «informasjon fra Utenriksdepartementet og Riksrevisjonens egen risikovurdering».
Da Riksrevisjonens rapport ble gjennomgått av Stortinget i 2022, foreslå Rødt og Frp nettopp å granske årene 2013–2018. Det forslaget ble solid nedstemt – på tross av at forbindelsene mellom Jeffrey Epstein og Rød-Larsen var kjent.
I 2020 måtte Terje Rød-Larsen gå av som leder av IPI etter 15 år, da det ble kjent at han hadde lånt 130.000 amerikanske dollar fra Epstein.
Norge i Oslo-avtalen
Også Rød-Larsens private arkiv fra fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina tidlig på 1990-tallet – den såkalte Oslo-prosessen – må granskes, mener Moxnes.
Det for å få et korrekt bilde av Oslo-prosessen.
– Historien om Oslo-avtalen framstilles, feilaktig, som et glansbilde. Dette bildet har skiftende regjeringer, og ikke minst Terje Rød-Larsen og Mona Juul selv, opprettholdt, til tross for forskning som viser at den historien er en forskjønnende feilframstilling.
Forskningen Moxnes viser til, er publisert av Hilde Henriksen Waage. I 2024 lanserte hun en rapport som hevdet at israelerne ble favorisert i forhandlingene. Norge var lang ifra en upartisk og nøytral tilrettelegger i Oslo-prosessen, sier Moxnes.
Tvert imot, mener han, med henvisning til Waages forskning, at de norske fredsforhandlerne var nyttige budbringere for Israel, og at de presset Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO og president Yasir Arafat til å inngå avtalen på Israels premisser.
Moxnes mener dokumentene i Rød-Larsens arkiv vil gi viktige bidrag til å belyse historien om hvorfor Oslo-avtalen ikke har ført til varig fred.
«Historien om Oslo-avtalen framstilles, feilaktig, som et glansbilde.»
— Bjørnar Moxnes, Rødt
– Dagens situasjon mellom Israel og Palestina er et levende bevis på at Oslo-avtalen ikke førte fram. Dokumentene vil kunne gi viktig lærdom om Norges rolle.
UD kjent med manglene
Allerede på midten av 2000-tallet ble det klart at Utenriksdepartementet (UD) manglet sentrale dokumenter i sitt arkiv fra Oslo-prosessen. Riksrevisjonen og UD kontaktet Rød-Larsen for å få utlevert dokumentene han satt på, men Rød-Larsen motsatte seg dette.
I 2006 ble saken lukket av UD via daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Moxnes mener UD med dette trenerte prosessen og mener dette også bør granskes.
– Hvorfor skulle UD trenere prosessen?
– Det er vanskelig å vite, men flere har påpekt at fredsmeklerrollen ga Norge ære og berømmelse og plasserte oss i toppsjiktet av internasjonale fredsmeklere.
Det ga Norge innpass i viktige kretser og tilgang til mektige politikere i store land. Den posisjonen vi har kunnet bruke til å fremme våre egne interesser for andre formål, tror Moxnes.
Klassekampen har lagt fram påstandene i denne saken for Terje Rød-Larsen og Mona Juuls advokater. Via sin advokat Jon Christian Elden svarer Terje Rød-Larsen følgende:
«Bevilgninger til IPI må gjerne gjennomgås på nytt, slik de allerede har blitt fra Riksrevisjonen. Det vil neppe komme frem noe revolusjonerende der. At Rødt og Arbeiderpartiet har noe ulikt syn på Midtøsten og betydningen av fredsforhandlingene, unnlater jeg å kommentere nærmere nå.»
