Walton
Cello Concerto. Symphony no. 1. Scapino
Jonathan Aasgaard (cello), Sinfonia of London, John Wilson (dirigent)
Chandos
Sir William Walton (1902–1983) lagde skandale med verket Façade (1922). Scenen var dekket av et teppe med et enormt ansikt malt på. Fra megafonen som stakk ut av munnen til ansiktet strømmet surrealistiske dikt. Ensemblet, som lignet et jazzband, spilte imitasjoner av en rekke stilarter. Den rytmiske diktlesningen blir faktisk sett på av noen musikkforskere som en forgjenger til rapmusikken. Det er i alle fall betegnende for Waltons modernisme, som nettopp er basert på rytme.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
