DebattOpera

Komponist Knausgård?

Vidar Ytre-Arne (Musikar/komponist)

I Klassekampen 4. februar las eg om ein ny, finsk operaoppsetting av Karl Ove Knausgård sin roman «Morgenstjernen». Berre Knausgård er nemnt som opphavsperson for denne vellukka oppsettinga. Det er fantastisk, vår store forfattar nå også som komponist og librettist! Men så tok det meg cirka 20 sekund på nett for å finne ut at komponist er Sebastian Fagerlund og librettoen er av Gunilla Hemming. Det er fint om Klassekampen er meir presis og informativ når det gjeld opphavspersonar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Melkøya

SVs svik mot samisk kultur

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. Det er en mager trøst for Finnmarks samer og hele den samiske kulturen i Norge. I går vedtok Stortinget at det fortsatt skal gjøres store inngrep i reindriftsområder i Finnmark for å elektrifisere Melkøya. I går hadde SV en historisk mulighet til å sette en stopper for enorme naturinngrep i Finnmark, inngrep som vil gå hardt ut over en allerede presset reindrift. Den muligheten lot de gå fra seg. Debatten om Melkøya de siste ukene har handlet om lovlighet, regjeringens kraftløft, Europas energisikkerhet, om datasentre og klimapolitikk. Det som har blitt helt borte, er det samiske perspektivet. Fakta er at kraftlinjene som allerede er bygget for å få elektrifisert Melkøya, som den mellom Skaidi og Hammerfest, og de linjene som skal bygges videre, alle påvirker naturen og reindrifta i området.

Tor Bjørnar Henriksen
Epstein-papirene

Rød-Larsens rolle som politisk mellommann

Hvorfor dyrket Jeffrey Epstein kontakten med ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen? Hvorfor overførte han ferieopphold, lån, donasjoner og testamentariske disposisjoner? Det var åpenbart ikke bare for å sole seg i glansen av to av tilretteleggerne for Oslo-avtalene. Forholdet mellom de tre var mer enn et privat anliggende. Særlig den omfattende kontakten mellom Epstein og Rød-Larsen har betydelig offentlig interesse. Rød-Larsens forklaring i ettertid, at det var en «alvorlig feilvurdering» å ha et «personlig og økonomisk forhold til Epstein», fremstår lite troverdig i lys av kontaktens omfang og varighet. Kontakten må ses i en større sammenheng. Oslo-prosessen ble lansert som et gjennombrudd i 1993, men avtalene i 1994 og 1995 integrerte ikke folkeretten: Israels okkupasjon av Palestina ble ikke opphevet, retten til selvbestemmelse ikke sikret, bosettingspolitikken fortsatte, palestinsk territorium ble ytterligere fragmentert, rettighetsforpliktelser ikke håndhevet og statusspørsmål utsatt. Resultatet var et asymmetrisk forhandlingsregime som forvaltet okkupasjonen snarere enn å avslutte den – satt på spissen: fred uten rett og rettigheter. Kritikken av prosessen var derfor bred – fra palestinske forhandlere og israelske tidligere embetsmenn til menneskerettighetsorganisasjoner, FN-eksperter og forskere. Etter rollen som diplomat og tilrettelegger for Oslo-avtalene ble Rød-Larsen FNs spesialkoordinator for Midtøsten-fredsprosessen (UNSCO) i perioden 1994–1996. I 1999–2004 var han Kofi Annans spesialutsending for Midtøsten-fredsprosessen, også det en politisk rolle. I min kapasitet i Amnesty International møtte jeg Rød-Larsen på UNSCOs kontor i Ramallah i 1996 og fremførte Amnestys kritikk av Oslo-prosessen, UNSCOs manglende vektlegging av palestinernes rettigheter og Israels bosettingspolitikk.

Jan Borgen
Samenes nasjonaldag

Samiske barn må kunne bruke hjerte­språ­ket sitt

Stortingsmelding 17 slår fast at til tross for en økning av elever med opplæring på samisk, er det mange samiske barn som ikke får tilstrekkelig opplæring på sitt eget språk. Samiske barn og elever med behov for spesialpedagogisk støtte er i en ekstra utsatt situasjon. Statped opplever nå en økning i antall henvendelser på det samiske området. På samefolkets dag er det grunn til å minne om at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for at egen kultur, eget språk og identitet har en naturlig plass i samfunnet. Til tross for økt etterspørsel etter samisk opplæringstilbud har utviklingen av slike arenaer ikke økt tilsvarende, og mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen. Mangelen på samiskspråklige spesialpedagoger og tilpasset kompetanse gjør at disse barna i større grad risikerer å få feil eller utilstrekkelig hjelp. Disse barna får da ofte en dobbel utfordring: De strever faglig, samtidig som mangel på språkmiljø og tilrettelegging for samisk språk gjør læringssituasjonen ekstra krevende. Meldingen peker på et strukturelt problem som forsterker sårbarheten: Den store mangelen på samiskspråklige lærere, kombinert med at mange ungdommer velger bort samisk i videregående. Det fører til færre studenter i samiske lærerutdanninger og reduserer hele utdanningssystemets evne til å gi et godt pedagogisk tilbud på elevenes morsmål.

Kristin Fastvold og Ellen-Marit Oskal Gaup