Leder

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn.

«Forklaringene framstår som løgn.»

Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner. Daværende leder av Nobelkomiteen og Europarådet, Thorbjørn Jagland, har hatt omfattende og personlig kontakt med Epstein. Kronprinsesse Mette-Marits fortrolige tone med den dømte overgriperen er bredt omtalt. Mest sentralt står kontakten med tidligere statsråd Terje Rød-Larsen og hans kone, ambassadør Mona Juul. Fram til dokumentslippet har alle insistert på at kontakten med Epstein har vært minimal og kortvarig. Nå varsler de nye redegjørelser. Det er på sin plass. Forklaringene til nå framstår mer som løgn enn dårlig husk.

Norske toppolitikere og kongehuset vårt har i lang tid svermet rundt steder som Verdens økonomiske forum i Davos. Her bygger eliten nettverk utenfor demokratiske organer og tradisjoner. Epstein-filene viser hvordan slike arrangementer gjør kronprinspar, diplomater og politikere sårbare for å bli kontaktet av alt fra agenter til direkte korrupte aktører. De kommer inn i omgangsformer hvor tjenester avføder gjentjenester, smurt med smiger, reiser og gaver. Det er åpenbart for alle som ser kommunikasjonen i filene at vi trenger strengere kontroll med hvordan Norges representanter fører seg ute i verden.

Leder

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.