Leder

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn.

«Forklaringene framstår som løgn.»

Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner. Daværende leder av Nobelkomiteen og Europarådet, Thorbjørn Jagland, har hatt omfattende og personlig kontakt med Epstein. Kronprinsesse Mette-Marits fortrolige tone med den dømte overgriperen er bredt omtalt. Mest sentralt står kontakten med tidligere statsråd Terje Rød-Larsen og hans kone, ambassadør Mona Juul. Fram til dokumentslippet har alle insistert på at kontakten med Epstein har vært minimal og kortvarig. Nå varsler de nye redegjørelser. Det er på sin plass. Forklaringene til nå framstår mer som løgn enn dårlig husk.

Norske toppolitikere og kongehuset vårt har i lang tid svermet rundt steder som Verdens økonomiske forum i Davos. Her bygger eliten nettverk utenfor demokratiske organer og tradisjoner. Epstein-filene viser hvordan slike arrangementer gjør kronprinspar, diplomater og politikere sårbare for å bli kontaktet av alt fra agenter til direkte korrupte aktører. De kommer inn i omgangsformer hvor tjenester avføder gjentjenester, smurt med smiger, reiser og gaver. Det er åpenbart for alle som ser kommunikasjonen i filene at vi trenger strengere kontroll med hvordan Norges representanter fører seg ute i verden.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.