Sakprosa

En bygget fortelling

De to første bindene av et storslått ­arkitektur­historisk oversiktsverk er ferdige. Hvem de henvender seg til, er fortsatt uklart.

Kåre Bulie
Høye ambisjoner: Kongens residens i Oslo har en sentral rolle i norsk arkitekturhistorie. Første grunnstein ble lagt i 1825. Dette fotografiet – med luftskipet Norge svevende over Slottet – er fra 1926. Foto: Anders Beer Wilse/NasjonalbiblioteketHøye ambisjoner: Kongens residens i Oslo har en sentral rolle i norsk arkitekturhistorie. Første grunnstein ble lagt i 1825. Dette fotografiet – med luftskipet Norge svevende over Slottet – er fra 1926. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket

Elisabeth Seip

Norsk arkitektur 1750–1850

Pax Forlag 2025, 350 sider

Ulf Grønvold

Norsk arkitektur 1980–2025

Pax Forlag 2025, 374 sider

Beretningen begynner i Christiania midt på 1700-tallet, med danskekongens statutter for det som senere ble hetende Krigsskolen. Den avsluttes utenfor en barnehage i Trondheim, ved en gammeinspirert bålhytte skapt av det norsk-israelske arkitektkontoret Haugen/Zohar to og et halvt århundre senere. Spennet er betegnende for det mangfoldet i byggeoppgaver og den overgangen fra en militært dominert til en «mykere» formgivning som kjennetegner de to først utgitte bindene i «Norsk arkitektur». Det nye oversiktsverket om landets bygninger skal når det er ferdig, bestå av fem bøker – signert hver sin skribent – og bli det mest omfattende av sitt slag noensinne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Månadens poet

For Katrine Heiberg er det skapande og det analytiske tett forbunde.

Kommentar

En Pondus-elskers bekjen­nelser.

Nordisk råd

Hva gjør Halldór Laxness’ roman «Salka Valka» aktuell etter nesten hundre år?