Alle stolene blir fylt. Så trappene og galleriet. Folk står langs veggene. Bare hardhendt bruk av journalistakkreditering sikrer meg en plass nær scenen. I alt 290 studenter har presset seg inn i en av de mindre salene på Samfundet i Trondheim for å høre digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og politikere fra Rødt og Frp debattere «Kunstig intelligens for en bedre verden?».
Tung, som har stilt krav om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI innen utgangen av 2025 og 100 prosent innen 2030, er ikke i tvil om svaret. Hun forteller entusiastisk om hvordan kunstig intelligens skal strømlinjeforme organisering, effektivisere rapportskriving og ta over tidkrevende saksbehandling. Det skal frigjøre ansatte i offentlig sektor til å fokusere på det viktige arbeidet.
Politiet bruker allerede teknologien til å referere avhør. Et sykehjem i Trondheim bruker KI til å sette opp turnus på en mer effektiv måte. Vi er i gang.
– Dette er det som virkelig vil bidra til at velferdsstaten overlever, sier Tung.
Men hvor blir det av revolusjonen?
KI er overalt
Den fullpakka entusiastiske salen på Samfundet er et tegn i tida. KI er den store snakkisen i media og næringsliv. Kunstig intelligens er en brei betegnelse, men det er først og fremst generativ KI, teknologien bak store språkmodeller som Chat GPT, man ser potensialet i.
Og det er angivelig enormt. I en rapport for NHO anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI kan firedoble forventet produktivitetsvekst i Norge innen 2030. McKinsey hevder halvparten av jobbene i Norge kan bli 50 prosent automatisert med generativ KI. I rapporten «KI – betydning for arbeidsstyrken» anslår analysebyrået Menon at eksisterende jobber i snitt kan effektiviseres med 17 prosent og frigjøre arbeidskraft tilsvarende 155.000 årsverk bare i offentlig sektor.
Ingen tegn til KI-løft
I 2026 er det fire år siden Chat GPT tok verden og Norge med storm. Ifølge undersøkelser for Norges Bank bruker 84 prosent av norske bedrifter nå KI i arbeidet sitt. Allerede i 2024 rapporterte 70 prosent av statlige virksomheter at de brukte teknologien i saksbehandling. I 2025 oppgir 63 prosent av statlige virksomheter og 51 prosent av kommunene at de tar i bruk KI i interne prosesser og tjenesteleveranser.
På tross av brei bruk er det ikke tegn til noe KI-løft i produktiviteten, ifølge SSB, verken i offentlig sektor eller i næringslivet. Tvert imot har produktivitetsveksten i Norge vært lav de siste tre årene, perioden der KI har hatt sitt store gjennombrudd. Det kan være flere grunner til det, men hvis teknologien er så mektig som lovet, burde vi vel sett resultater nå?
Dette er ikke et særnorsk fenomen. Financial Times har lett med lys og lykt etter internasjonale KI-jordskjelv i arbeidslivet. Utenfor helt spesifikke og marginale grupper, som yngre kodere, sliter de med å finne tydelige tegn på KI-omveltning.
Lyver ofte
Hvorfor? Et svar kan være at teknologien ikke fungerer bra nok. Ta meg som eksempel. Ifølge Menons rapport om KIs effekt på arbeidslivet kan KI kutte tidsbruken min på jobb med 25 prosent. Drevet av både nysgjerrighet og latskap har jeg vært en ivrig KI-tester siden Chat GPT ble lansert, og brukt en rekke ulike tjenester. Håpet har vært å automatisere bort alle de kjedelige delene av jobben.
Og ja, det er et nyttig verktøy. Med store begrensninger. KI kan hjelpe meg å finne kilder og fakta, men alt må ettergås grundig, fordi den ofte lyver om hva kildene sier. Med stor selvsikkerhet. Visste du at Anette Trettebergstuen har vært leder i Rødt? Ikke jeg heller. Den fungerer til å lage sammendrag, men bare når jeg kan stoffet på rams fra før.
Da jeg ba Chat GPT reinskrive transkriberinger av intervjuer til denne saken, leverte den svar med stor bravur. Og kuttet i skjul en haug sitater. Som et eksperiment har jeg prøvd å mate den med ferdige intervjuer og bedt den skrive hele saker. Ved første øyekast ser det ut som en artikkel. Ved ettersyn er resultatet så generisk og sjelløst at jeg må bruke like mye tid på å skrive det om til noe jeg kan sette navnet mitt på, som jeg ville brukt på å skrive saken fra bunnen av.
Enden på visa er at på tross av den nye teknologien, skriver jeg ikke flere saker nå enn før KI-revolusjonen.
En ringerunde viser at andre yrker heller ikke får lovet uttelling.
– Det som tar mest tid, er jo å gjennomgå tekster etterpå. Når elevene bruker KI til å generere kilder, kan det ved første øyekast se riktig ut, men ved ettersyn blir det klart at kildene ikke finnes, sier Ingvild Schmedling, språklærer på videregående skole i Trondheim.
Ifølge Menon-rapporten skal hun som lærer kunne spare inn tolv prosent av arbeidstida med KI. På tross av at hun bruker KI aktivt til å lage enkle undervisningsopplegg og idémyldring, blir fasiten en helt annen.
– Siden jeg må bruke masse tid på detektivarbeid, og på å gruble over hvordan jeg kan vurdere den faktiske kompetansen til elevene mine når alle bruker KI, ender det nok med negativ tidsbesparelse, sier Schmedling.
Jeg snakker også med elkraftingeniøren Martin, som ifølge Menon sparer 33 prosent av arbeidstida si med KI. Det er langt ifra virkeligheten, selv om han jobber i et stort konsulentselskap som er så frampå at de har skaffet seg et internt GPT-system for å kunne jobbe med sensitive data. Navnet på selskapet, og Martins etternavn, er utelatt av konkurransehensyn.
– Det blir mye teksthjelp. Guiding til hvordan programmer fungerer og sånne enkle ting, forteller Martin.
– Det varierer, men jeg sparer nok inn maks fem til ti prosent av tida. Nytten begrenses av at den finner på svar.
Bruker teknologien «feil»
KI-optimister mener mangelen på resultater skyldes at teknologien ennå ikke utnyttes riktig.
– Jeg vil si funnene står seg ganske bra, sier Kristoffer Midttømme, partner i Menon og en av forfatterne bak den mye omtalte Menon-rapporten.
Konklusjonene i rapporten fra 2023 har blitt ivrig brukt av Riksrevisjonen og har funnet sin vei inn i Venstres partiprogram. Den har også fått kritikk, både for bruk av KI i analysen og for påstanden om at det vil være mulig å frigjøre 15.000 årsverk i barnehager ved hjelp av KI. Midttømme er klar på at barnehagetallet var feil, grunnet utfordringer med å oversette fra amerikansk til norsk yrkeskategorisering, men mener at hovedanslaget på 155.000 frigjorte årsverk i offentlig sektor generelt står seg godt.
Han har fortsatt stor tro på potensialet i teknologien og peker på at utviklingen går raskt.
– Da vi skrev rapporten, hallusinerte KI mer og var dårligere til å regne enn i dag. Siden den gang har utviklingen gått raskt, særlig fordi man har funnet måter å lære modellene å tenke mer logisk på, ved å gi dem strukturerte problemer med fasit. Det har gjort dem bedre til både matematikk og programmering, og denne utviklingen har gått raskere enn de fleste så for seg.
– Veldig mange bedrifter bruker KI. Likevel ser vi ikke tydelige utslag i produktivitetsstatistikken. Hvordan forklarer du det?
– En forklaring kan være at man sparer litt tid her og der, men produktivitet handler om hva man faktisk bruker den tida på. Hvis den sparte tida ikke brukes til mer verdiskapende arbeid, vil det heller ikke synes i makrotallene.
Han peker også på at KI i dag først og fremst brukes til å gjøre de samme oppgavene som før, bare litt raskere.
«Dette er ikke en bug, det er en feature.»
— Jill Walker Rettberg, professor
– De store gevinstene kommer først når KI integreres grunnleggende i organiseringen av arbeidsprosessene.
Avlyst revolusjon
Og det er rett at teknologi av og til trenger tid. Det tok 40 år fra elektrisiteten ble oppfunnet til den ga tydelig produktivitetsvekst. Internett kom på 1990-tallet, men det var først på 2000-tallet det forandret arbeidslivet for alltid.
Men stadig flere mener generativ KI-revolusjonen aldri kommer til å komme. Jill Walker Rettberg, professor ved Universitetet i Bergen og nestleder ved Senter for digitale fortellinger, er ivrig teknologioptimist og har de siste årene særlig forsket på språkmodeller. Erfaringene har gjort henne dypt skeptisk.
– Dette er ikke en bug, det er en feature. Vi ser at teknologien ikke gjør det vi ble lovet. Det er alvorlig iboende problemer som ikke lar seg løse, sier hun.
Hun peker på tre grunner til at generativ KI ikke vil gi produktivitetsveksten vi blir lovet:
- Generativ KI er grunnleggende upålitelig: Den produserer overbevisende språk, men kan like gjerne gi feil svar fordi hallusinasjoner og unøyaktigheter er innebygd i teknologien.
- Teknologien mangler åpenhet og etterprøvbarhet: Lukkede modeller og kommersielt eierskap gjør det vanskelig å forstå hvordan svarene blir til, hvem som har ansvar og hvordan systemene kan kontrolleres demokratisk.
- Automatisering av språk forsterker makt og bias. Når KI brukes i journalistikk, utdanning og forvaltning, følger det med skjulte innebygde fordommer og skjevheter.
– I sum betyr problemene at det er store begrensninger for hva man kan overlate av oppgaver til KI, uten strengt menneskelig ettersyn og kontroll. Det spiser opp tidsbesparingene, sier Rettberg.
Latt seg blende
Når teknologien likevel selges inn som en mirakelmaskin, tror hun det i stor grad handler om at politikere og medier har latt seg blende av at teknologien på overflata er veldig imponerende, samt hype fra bransjen selv.
Andre advarer også. I en mye omtalt artikkel, «The Simple Macroeconomics of AI», argumenterer Daron Acemoglu, nobelprisvinner i økonomi, for at generativ KI vil ha en ikke ubetydelig, men beskjeden effekt på produktiviteten de neste årene. Han anslår samlet produktivitetsøkning i økonomien grunnet KI til under 0,05 prosent årlig. Samtidig advarer han mot at teknologien vil kunne gi enda mer makt til teknologiselskaper og kapital, på bekostning av arbeidstakere.
– Jeg er skremt over hvor ukritisk teknologien er blitt mottatt. Jeg forstår at tek-industrien selger, men at politikere og bedriftsledere kjøper det så ukritisk, overrasker meg. Forskning viser at de som vet minst om teknologien, ofte tror de kan mest, sier Rettberg.
I likhet med teknologien de skaper, har nemlig ledere i den amerikanske tek-industrien, som Open AIs Sam Altman og xAIs Elon Musk, en uvane med å juge så det renner av dem. Tusenvis av milliarder har blitt investert i generativ KI, basert på løfter om enormt potensial og at den neste modellen vil bli helt revolusjonerende. Løftene har blitt viderebrakt til folk flest av ukritiske journalister med lite innsikt i teknologiens begrensninger.
Nødt til å satse?
Noen dager etter Samfundet-debatten kontakter jeg Tung igjen.
– Er du bekymret for at løftene om hva KI vil kunne gjøre, er en hype fra en bransje med økonomisk egeninteresse?
«Det er viktig å være kritisk til store løfter, men det ville vært uansvarlig av oss å ikke rigge Norge for KI. Regjeringen investerer tungt i kunstig intelligens, fordi det er nødvendig for å styrke norsk konkurransekraft, øke produktiviteten og ivareta nasjonal sikkerhet. KI er ikke en fjern framtidsvisjon, men en teknologi som allerede former hverdagen vår og hvordan samfunnet fungerer», skriver Tung.
Kanskje har vi ikke noe annet valg enn å satse på teknologien som lover å forandre verden. Om det blir en bedre verden med kunstig intelligens, er jeg ikke sikker på.
