Coveret

En, to, tre, kaos!

Mitski

Nothing’s About to ­Happen to Me

Dead Oceans/Playground

Ute 27. februar

Ja, ikke tenk på meg, folkens. Her ligger jeg i total harmoni. Ingenting skal skje! Omtrent slik hører man for seg tankene til denne hvite katten, som ligger der på et persisk teppe og ser aristokratisk ut – rett før et tigervesen angriper med tenner og klør fra sidelinjen. Cue chaos! Sjeldent er albumcovere en så bokstavelig speiling av albumtittelen, men her har vi et klart tilfelle. «Nothing’s About to Happen to Me» heter Mitskis kommende album: en dypt foruroligende tittel, så klart, for når sier man egentlig noe sånt? Jo, når man vet at noe kommer til å gå til helvete.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.