Arnt Nordli har delt denne artikkelen med deg.

Arnt Nordli har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBemanningsnorm

En farlig vei å gå

Dagens bemanningsnorm i barnehage og skole sikrer et minimum av lærere og barnehageansatte per barn, og et likeverdig tilbud for alle barn uansett hvilken kommune de bor i. Når Høyre ved Nikolai Astrup går ut i Klassekampen (24. januar) og tar til orde for å skrote bemanningsnormen, er han helt på villspor. Man kan godt bruke fine ord som «fleksibilitet» og «lokalstyre», men alle vet at kommunene i dag er helt skrapet for penger.

Fleksibilitet er ingen garanti for kvalitet, men en mulighet for kommuner til å finne smutthull der man kan spare midler. Lokalpolitikere jobber dag og natt for å gi innbyggerne sine gode tilbud. Men de kjenner selvsagt ikke alle de kommunale tjenestene like godt på kroppen. Da kan det bli vanskelig å forstå konsekvensen av å ha færre ansatte på jobb. Det kan være vanskelig både for sentrale og lokale politikere å forstå at det ikke kan være mer enn seks treåringer per ansatt i barnehagen – kan det være så farlig om det er syv eller åtte?

«Fleksibilitet er ingen garanti for kvalitet»

De ansatte i barnehagen, de som merker konsekvensene av dagens bemanningsnorm på kroppen hver eneste dag, skriker etter flere ansatte, ikke etter mer fleksibilitet. Det gjør de fordi de opplever at det er for få ansatte gjennom dagen. Når det er nødvendige møter med andre instanser som helsesykepleier eller barnevern, med foreldre eller kollegaer, når pauser skal avvikles eller når det er sykdom, da er det ikke lenger én ansatt per seks treåringer. Og siden barnehagens åpningstid er lengre enn arbeidsdagen til de ansatte, er det færre på jobb både morgen og ettermiddag. Det er få timer om dagen det faktisk er full bemanning i barnehagen. Dette burde bekymre NÅ.

De første årene i menneskers liv er av stor betydning for de senere årene. Barn trenger å bli sett og anerkjent. Da trengs dyktige lærere som har tid til å se hvert barn, til å finne frem til den enkeltes styrker – hva det er som gjør at akkurat dette barnet kan være stolt av seg selv, få selvtillit nok til å gyve løs på de utfordringer de møter både nå og senere i livet. Det trengs dyktige lærere som kan hjelpe barn inn i lek med andre barn, som kan hjelpe barn til å få venner.

Kommer man skjevt ut fra hoppkanten, får det konsekvenser videre i livet. Et av de store problemene i vårt samfunn i dag er blant annet utenforskap, barn som ikke fullfører skolegang og ungdoms­kriminalitet. Det er uforståelig at sentrale politikere som Nikolai Astrup ikke klarer å se sammenhengen mellom de utfordringene vi som samfunn står i, og den innsatsen vi legger i tilbudet til de yngste barna.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatteetaten

Etaten overrap­por­terer og direktøren feilin­for­merer

Klassekampen skriver i en artikkel 18. mai at det store flertallet av Skatteetatens kontroller er enkle såkalte «formalkontroller» hvor alvorlige feil som avdekkes, blant annet grov arbeidslivskriminalitet og virksomheter som ikke er momsregistrert, ikke blir fulgt opp. I november kom Riksrevisjonen med en knusende rapport, «Skatteetatens kontroll med merverdiavgift» om momssvindel. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og i at Skatteetaten ikke etterlever reglene om ileggelse av tilleggsskatt. To år tidligere kom Riksrevisjonen med tilsvarende sterk kritikk av Skatteetatens kontroll av skjulte inntekter og formue i utlandet, et område som i flere år har vært høyt prioritert. Skattedirektør Nina Funnemark har ved flere anledninger forsikret om at kontrollen har blitt så mye bedre og at Skatteetaten foretar flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenliknet med 2023. Hun har også sagt at målet er å kontrollere de personene og selskapene der risikoen for unndragelser er størst, slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, se NRKs dokumentarsak 5. juni 2024, «Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå».

Fotball-vm

Hvor sunt er det med denne fotball­fe­beren?

Etter 28 års ventetid er det opplagt at fotball-VM skaper engasjement. Likevel oppstår det et merkelig fenomen under mesterskapet. Den sunne idrettsgleden bikker fort over i en ren feberfremkalt besettelse. Det enorme antallet lag i turneringen gjør nåløyet ekstremt trangt, men for denne verdens største idrett går tilstandene her i landet fullstendig av hengslene. Voksne, ellers fornuftige mennesker ligger søvnløse, analyserer tekniske detaljer i lunsjen og feller tårer over et sportsresultat. Det er fascinerende hvordan et sportsarrangement kan lamme all oppmerksomhet, mens alvorlige kriser, konflikter og store begivenheter ute i verden fullstendig havner i skyggen av en lærkule. Proporsjonene i et mesterskap med så hard konkurranse blir bortimot komiske når det feires som om suksessen er garantert, selv når oddsen er mikroskopisk. Det rasjonelle og globale perspektivet forsvinner fullstendig så lenge mesterskapet pågår.

Ukraina

Et svar til Kateryna G. Pedersen

Kateryna G. Pedersen kommenterer 17. juni intervjuet med meg som ble publisert i Klassekampen 6. juni. Pedersen kritiserer meg for ikke å ha framlagt tilstrekkelige bevis for normaliseringen av nynazistisk symbolikk i det ukrainske militæret. Intervjuformatet tillot imidlertid ganske enkelt ikke en detaljert drøfting. For lesere som er interessert i temaet, vil jeg henvise til min nylige artikkel i Responsible Statecraft, der jeg identifiserer konkrete militære enheter – langt utover de som er tilknyttet Azov – som bruker nazisymboler som Wolfsangel, SS-bolter, svart sol og nazi-ørnen som offisielle insignier. Jeg forklarer også hvorfor dette fenomenet har blitt normalisert i det ukrainske militæret og i samfunnet for øvrig, til tross for juridisk forbud mot nazisymboler – og hvorfor vestlige politiske eliter har valgt å se den andre veien. Pedersen hevder feilaktig at jeg refererte til Azov-brigaden.