Arnt Nordli har delt denne artikkelen med deg.

Arnt Nordli har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBemanningsnorm

En farlig vei å gå

Dagens bemanningsnorm i barnehage og skole sikrer et minimum av lærere og barnehageansatte per barn, og et likeverdig tilbud for alle barn uansett hvilken kommune de bor i. Når Høyre ved Nikolai Astrup går ut i Klassekampen (24. januar) og tar til orde for å skrote bemanningsnormen, er han helt på villspor. Man kan godt bruke fine ord som «fleksibilitet» og «lokalstyre», men alle vet at kommunene i dag er helt skrapet for penger.

Fleksibilitet er ingen garanti for kvalitet, men en mulighet for kommuner til å finne smutthull der man kan spare midler. Lokalpolitikere jobber dag og natt for å gi innbyggerne sine gode tilbud. Men de kjenner selvsagt ikke alle de kommunale tjenestene like godt på kroppen. Da kan det bli vanskelig å forstå konsekvensen av å ha færre ansatte på jobb. Det kan være vanskelig både for sentrale og lokale politikere å forstå at det ikke kan være mer enn seks treåringer per ansatt i barnehagen – kan det være så farlig om det er syv eller åtte?

«Fleksibilitet er ingen garanti for kvalitet»

De ansatte i barnehagen, de som merker konsekvensene av dagens bemanningsnorm på kroppen hver eneste dag, skriker etter flere ansatte, ikke etter mer fleksibilitet. Det gjør de fordi de opplever at det er for få ansatte gjennom dagen. Når det er nødvendige møter med andre instanser som helsesykepleier eller barnevern, med foreldre eller kollegaer, når pauser skal avvikles eller når det er sykdom, da er det ikke lenger én ansatt per seks treåringer. Og siden barnehagens åpningstid er lengre enn arbeidsdagen til de ansatte, er det færre på jobb både morgen og ettermiddag. Det er få timer om dagen det faktisk er full bemanning i barnehagen. Dette burde bekymre NÅ.

De første årene i menneskers liv er av stor betydning for de senere årene. Barn trenger å bli sett og anerkjent. Da trengs dyktige lærere som har tid til å se hvert barn, til å finne frem til den enkeltes styrker – hva det er som gjør at akkurat dette barnet kan være stolt av seg selv, få selvtillit nok til å gyve løs på de utfordringer de møter både nå og senere i livet. Det trengs dyktige lærere som kan hjelpe barn inn i lek med andre barn, som kan hjelpe barn til å få venner.

Kommer man skjevt ut fra hoppkanten, får det konsekvenser videre i livet. Et av de store problemene i vårt samfunn i dag er blant annet utenforskap, barn som ikke fullfører skolegang og ungdoms­kriminalitet. Det er uforståelig at sentrale politikere som Nikolai Astrup ikke klarer å se sammenhengen mellom de utfordringene vi som samfunn står i, og den innsatsen vi legger i tilbudet til de yngste barna.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».