I april 1940, bare ni dager etter at Tyskland invaderte Norge, skrev maleren Edvard Munch et nytt testamente. Han fryktet at kunsten hans kunne falle i den nazistiske okkupasjonsmaktens hender. Derfor skrev han: «Oslo kommune får mine efterlatte kunstverker.»
Først i 1963 ble Munchmuseet åpnet på Tøyen. I 2021 åpnet så det nye Munchmuseet i Bjørvika. Dette museet er et adelsmerke for Oslo. Det er ikke mange byer i verden som har en egen etat og sitt eget museum viet til livsverket etter en av verdens fremste kunstnere.
Arven etter Munch er samtidig et stort ansvar for kommunen. Dette ansvaret må vi ta på flere måter. Det handler både om å ta vare på og beskytte kunsten, og å formidle den. Dette gjenspeiles tydelig i museets formål: «Å styrke interessen for og kunnskapen om Edvard Munch og kunstnerskapet hans» og å «være synlige og relevante i samfunnet og kunstlivet».
Altså: Bevaring, forskning og formidling.
Dette er bakgrunnen for mitt ønske om å tilbakeføre noen av Munchs verker til representasjons- og møterommene på rådhuset. Formålet er å formidle Munchs kunst til besøkende. Ordføreren og jeg har cirka 300 representasjonsoppdrag i året. Mange av disse foregår på våre møterom. Det kan for eksempel være internasjonale gjester, som ved flåtebesøk fra andre nasjoners forsvarsstyrker, høflighetsvisitt med ambassadører eller mindre mottakelser for innbudte gjester. Annen møtevirksomhet i disse lokalene kan være med internasjonale fora, nasjonale og lokale folkevalgte, næringslivsledere, organisasjoner og skoleelever.
Jeg er åpen for å se om vi kan stille ut Munch andre steder på rådhuset også. Det forutsetter at vi gjør de samme tiltakene for sikkerhet og beskyttelse der.
«Edvard Munch og Oslo rådhus er tett knyttet sammen»
Edvard Munch og Oslo rådhus er tett knyttet sammen. Planen om et nytt rådhus ble vedtatt i 1915 og allerede fra starten sa borgermester Hieronymus Heyerdahl at han ønsket å involvere Munch i byggets kunstneriske utsmykning. I Munchmuseets arkiv finnes skissebøker som viser kunstnerens ideer for rådhusutsmykningen, der arbeidere står sentralt som motiv. Rådhusarkitektene Arneberg og Poulsson uttalte senere at Munch kunne få utsmykke hvilke rom han ville i det nye rådhuset. Men det tok lang tid å realisere Oslo rådhus. Da grunnstenen ble nedlagt, var den da 67 år gamle kunstneren angrepet av øyesykdom.
Man måtte innse at rådhuset ble bygget for sent for Munch.
Det er like fullt viktig å kunne formidle kunst av Edvard Munch, som den mest betydningsfulle billedkunstneren i Norge gjennom tidene og med sterk tilhørighet til Oslo. Derfor er det naturlig at byen har originale verk av Munch i sine fremste representasjonslokaler på rådhuset.
Det henger to originale Munch-malerier i rådhuset i dag. Et av dem er «Livet» i Munchrommet. For brudeparene som vies der, og gjestene deres, er det med på å gjøre stunden til et minne for livet.
Det vil alltid være en spenning og et dilemma mellom ønsket om å bevare og ønsket om å formidle betydningsfull kunst. Vi har gjort flere avbøtende tiltak med blant annet UV-sikre vinduer for å beskytte verkene vi nå ber om å få tilbakeført, og vi vil fortsette å være i dialog med Munch og andre fagkyndige for å sikre en best mulig beskyttelse av verkene.
Jeg har stor respekt for fagligheten og engasjementet til dem som jobber med Munchs kunst i Oslo kommune og andre steder. Men kunst må også formidles. Den må oppleves, sees og bevege oss.
