Dagboka

Barbie

Ida Søraunet Wangberg

Da forskere fra NTNU skulle observere hvordan nye vennskap ble til i en førsteklasse, fikk de en litt ubehagelig overraskelse, skriver NRK. For da skolen kjøpte inn barbiedokker med mørkere hud og andre kroppsfasonger enn den opprinnelige, som i virkelighetens verden ville hatt en BMI innafor kriteriet for anoreksi, som et tiltak for å fremme mangfold, ble resultatet annerledes enn ventet. Mens barna til vanlig lekte på tvers av hudfarge, oppsto det i frileken med barbiedokkene et tydelig mønster der de lyse, slanke barbiene med blondt hår ble de mest populære å leke med. Dokkene med mørk hud ble kalt stygge og fikk skurkeroller i leken, mens de større barbiedokkene ville stort sett ingen leke med.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Dialekt

I gamle dagar skulle (dei fine) jentene seia «jeg» og gutane «eg» i Bergen. Er det framleis slik, fekk me spørsmål om i jula. Nei, slik er det ikkje. Men kva som er typisk tale for barn og unge i Bergen i 2026, er ikkje godt å svara på. Kjetil Gillesvik, fagsjef i Initiativ Vest, skreiv nyleg eit innlegg i BT om bergensdialekta. Han peiker på eit fenomen, som eg også har undra meg over, barn og unge som er født og oppvaksen i Bergen endar likevel opp med å snakka austlandsk. Gillesvik plukkar opp tråden etter at BT-kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt slo alarm om bergensdialekta før jul.

Anne Kari Hinna

Triste Times

Når verden føles farlig og uforutsigbar, tror jeg mange av oss kan ønske oss litt vekk fra det hele. Til et sted hvor krig og uro ikke finnes, og man kan glemme alt som gjør en trist og redd. Jeg drømmer meg til Tristan da Cunha. En bitte liten øy smekk mellom det afrikanske og søramerikanske kontinent, så smått at det sjelden vises på verdenskart. Der finnes kun én vei, én skole, én bar og to kirker. Jeg fant lokalavisa, Tristan Times, i 2012. Nettsida så ikke ut som den var oppdatert siden 2003, og sjelden kom det mer enn én sak i måneden. Ofte færre.

Martine de Pierro

Skjalg

Hold dere fast, både nord og sør. Vi snakker ikke om ekstremvær og orkan i kastene, men om Skjalg Fjellheim. Han er tilbake i manesjen. Den en gang så hardtslående nyhetsredaktøren i Nordlys var kjent for frisk ordbruk, styrte aldri unna en debatt, hadde fast plass i Dagsnytt 18 og satte ofte fingrene på ømme punkt. Så forsvant den gode Skjalg. Ble kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og omtrent usynlig. Det kunne han neppe trives med, og sa sikkert et høyt JA da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ville ha ham inn i Senterpartiet og i rolla som statssekretær.

Ole Magnus Rapp