DebattMultikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

Fritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025? Overstående spørsmål stilte tidligere styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør Erik Rudeng i Fritt Ord i Klassekampen den 29 desember. I kronikken skriver de blant annet at «de oppsagte fikk straks høre i mediene at hele prosessen hadde skjedd ‘i samsvar med boka’». «I samsvar med boka» er å forstå som en bekreftelse av at de oppsagtes fagforeningstillitsmann ikke har hatt noe å anføre til styrets framgangsmåte i oppsigelsessaken. Derfor: Viktigere enn å få innsyn i diverse dokumenter er det å få avklart om de oppsagtes fagforeningstillitsmann også mener at prosessen skjedde «i samsvar med boka»?.

Venezuela

Svar til Marsdal

I Klassekampens Homo Politicus-spalte (29. desember) angriper Magnus Marsdal meg for manglende respekt for folkeretten, ettersom jeg i et tidligere innlegg har sådd tvil om Maduro-regimet i folkerettslig forstand er et legitimt styre etter at det tapte valget i 2024. Det samme poenget ble drøftet av professor Eirik Holmøyvik i Dag og Tid (24. oktober). Min vurdering er at den legitime makten i Venezuela er hos Edmundo Gonzales (Machado ble nektet å stille til valg), ettersom det er «opposisjonen» i Venezuela som er det folkelige uttrykk for landets suverenitet. Dermed er det heller ikke åpenbart at et amerikansk angrep på Maduro er et klart brudd på folkeretten. Men dette betyr ikke at et militært angrep på Maduro nødvendigvis vil være klokt eller føre til positive konsekvenser for Venezuela. Nettopp derfor har jeg, de gangene jeg har blitt spurt, advart mot konsekvensene av et militært angrep. Det er heller ingen grunn til å tro at Trump isolert sett har noen humanitære interesser i å hjelpe Venezuela, selv om utenriksminister Marco Rubio har sterkere humanitær motivasjon for å hjelpe landet.