DebattFritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

Multikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon. Derfra gled samtalen naturlig over i språk generelt, og hvordan språk former relasjoner, makt, nyanser og forståelse mellom mennesker og nasjoner. India er i dag en raskt voksende økonomi, med en statsleder som målrettet har posisjonert landet som en global aktør. Ambassadøren fortalte at India nylig hadde hatt besøk av Putin, og understreket et sentralt poeng: India er ikke i konflikt med noen. Landets rolle i BRICS-samarbeidet, kombinert med strategisk pragmatisme, har bidratt til at India nå er blant verdens største økonomier. Norge, med sin oljerike økonomi, teknologiske kompetanse og åpne samfunnsstruktur, kunne og burde vært et geopolitisk jokerkort. Vi kunne inngått langt flere bilaterale samarbeid, forhandlet smartere og eksportert vår spisskompetanse innen skipsfart, rederivirksomhet, maritim teknologi og skipsbygging til store deler av verden.

Venezuela

Svar til Marsdal

I Klassekampens Homo Politicus-spalte (29. desember) angriper Magnus Marsdal meg for manglende respekt for folkeretten, ettersom jeg i et tidligere innlegg har sådd tvil om Maduro-regimet i folkerettslig forstand er et legitimt styre etter at det tapte valget i 2024. Det samme poenget ble drøftet av professor Eirik Holmøyvik i Dag og Tid (24. oktober). Min vurdering er at den legitime makten i Venezuela er hos Edmundo Gonzales (Machado ble nektet å stille til valg), ettersom det er «opposisjonen» i Venezuela som er det folkelige uttrykk for landets suverenitet. Dermed er det heller ikke åpenbart at et amerikansk angrep på Maduro er et klart brudd på folkeretten. Men dette betyr ikke at et militært angrep på Maduro nødvendigvis vil være klokt eller føre til positive konsekvenser for Venezuela. Nettopp derfor har jeg, de gangene jeg har blitt spurt, advart mot konsekvensene av et militært angrep. Det er heller ingen grunn til å tro at Trump isolert sett har noen humanitære interesser i å hjelpe Venezuela, selv om utenriksminister Marco Rubio har sterkere humanitær motivasjon for å hjelpe landet.