Det holder nå. Det har vært nok snakk om mobilavhengighet og skjermenes destruktive kraft.
– Nå er det tid for å yte motstand. Dra på litt, sier Erlend Mørch, komiker og programleder i NRK.
Han har gått og tygd på en idé i noen år allerede, helt siden han var på ferie på «Granca», hvor han droppet telefonen helt.
– Jeg opplevde en glede og ro som føltes nostalgisk. Det var lenge siden jeg hadde hatt det sånn, forteller han.
Det samme opplevde Mørch da han spiste middag med en religiøs minoritet, som han forteller om i sin podkast «Både Erlend og Steinar» på NRK. I synagogen hadde ingen av de andre smarttelefoner. Også da strømmet nostalgien innover ham.
Mørch tenkte: Hva kunne han gjøre for å ha det sånn hele tida, og hvordan kunne han få med andre folk på det samme? Han ønsket seg ikke flere hjelpe-apper eller skjermvettregler, han ønsket seg en dings som kunne gjøre livet enkelt.
Og dingsen, den skal hete Norgestelefonen.
Stor interesse
Noen har fått med seg ideen allerede. Mørch har lansert den både i egen podkast og i et intervju med Trygve Slagsvold Vedum i tv-serien «Mørch og makta».
Pitsjen er omtrent slik:
Norgestelefonen – telefonen som har alle tjenestene du virkelig trenger, men uten sosiale medier og avhengighetsskapende, personvernkrenkende apper.
Det skal være en statlig støttet, norskutviklet, billig og lett tilgjengelig telefon for alle som ønsker seg en sunnere mobilhverdag.
Nærmere bestemt skal den ha både meldingstjenester, Vipps, Bank-ID, parkeringsapp, skoleapper og slikt du trenger for å fungere i det moderne samfunnet. Men du skal slippe å bli slukt inn, manipulert og ødelagt.
Responsen fra Vedum var ikke akkurat overstrømmende. Men siden har noe skjedd. Ideen har fått bein å gå på.
– Jeg har fått 400 henvendelser fra folk som har hørt om dette og lurer på hvor de kan kjøpe denne telefonen, sier Mørch entusiastisk.
Så la oss benytte denne stille stund til å dvele litt i ja-fasen. Er Norgestelefonen liv laga?
Som Pepsi Max
Erlend Mørch er ikke bare en nostalgiker. Han har gått rundt med en følelse av å være invadert av teknologi han ikke har bedt om.
– Vi må forstå hvor intenst press vi er under fra Silicon Valley. De som står bak dette, er Donald-skurker. De søker makt, og de skal dra til andre planeter og legge ned nasjoner. Når vi er under et så voldsomt angrep, så må vi tenke radikalt i vårt forsvar.
Han mener motstanden er for veik.
– Hvis du er folkevalgt politiker i Norge, så er det din plikt å beskytte folket mot angrep. Det er ingen grenser for hva staten beskytter oss mot: villedende reklame og tilbud på alkohol og tobakk. Men innen teknologi er det fullt frislipp.
Også for Mørch har den altoppslukende dingsen blitt en forlenget del av kroppen.
– Jeg plukker opp telefonen for å gå og tisse hjemme. Et friskt menneske gjør ikke sånt.
I tilfelle du synes dette er rart, viser en liten internundersøkelse i Klassekampen at åtte av ti tar med telefonen på do. Like mange tar den med i senga. Halvparten ser ned i telefonen samtidig som de vandrer ute på gata.
Jo da, du kan selv ta noen grep. Du kan skru av varsler og farger og lage strenge kjøreregler i heimen. Men Mørch har ingen tro på at skjermfrigjøringen vil komme på initiativ fra tek-gigantene selv. I stedet er det mobilfrigjøringen som en kollektiv handling som er hovedpoenget for Mørch. Han trekker inn litt spillteori, altså at det har begrenset verdi å ikke være på telefonen hvis alle andre er det.
– Ingen vil være den eneste, men det beste er om alle slutter. Dette er en type endring som må skje på gruppenivå for at det skal ha en verdi.
Kall det gjerne hjelp til selvhjelp – fra selveste staten. Men det skal være helt valgfritt. Eller normstyrt, om du vil.
– Det er klart du skal få kjøpe Iphone, akkurat som du skal få lov til å gå rundt med en halvannenlitersflaske med Pepsi Max i baklomma. Hvis det er noen som elsker å bli dumme, så skal de få skrolle så mye de vil hvis de er over 18 år. Jeg vil bare at alle som har en ambisjon om noe mer, skal få mulighet til å følge den ambisjonen sammen.
Naiv tek-optimisme
Når vi nå går videre med ideen, velger vi minste motstands vei, til noen vi tror vil gi Norgestelefonen ryggdekning. Vi ringer Norges skjermopprører nummer én: Maja Lunde. I fjor kom den bestselgende forfatteren ut med boka «Skjerm barna», og i ettertid har hun laget en aldri så liten folkebevegelse.
«Når masse nordmenn drar og jobber for big tech, så er det som å sende folk rett fra rekruttskolen til IS når de burde ha jobbet i Forsvaret»
— Erlend Mørch, komiker og programleder
– Norgestelefonen er en morsom tanke. Det er mange ulike selskaper som nå lager barnetelefoner, og de kan voksne også bruke. Vi sliter, vi også, sier Lunde.
Å sikre trygg digital infrastruktur er en statlig oppgave på lik linje med annen infrastruktur som veier og jernbane, mener Lunde. Men per i dag er det annet hårete mål som dominerer: at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, som digitaliseringsminister Karianne Tung har gått inn for.
– Det er helt feil visjon og har ingen verdi for oss som land annet enn for tekselskapene. I stedet bør vi bli det landet som bruker teknologi klokest, sier Lunde.
Her må norsk IT-bransje kjenne sin besøkelsestid, mener forfatteren, for i ubehaget rundt smarttelefonene ligger det et kjempemarked. Men at staten kommer til å tilby en slik dings, har hun sine tvil om. Hun mener det er mer relevant at staten, for eksempel NRK, bidrar med å lage sosiale medier som er etiske, altså uten avhengighetsskapende design.
– Mer enn hardware trenger vi bedre tjenester, så vi slipper å måtte bruke Facebook for å invitere til bursdag.
Lengsel etter ledige stunder
Maja Lunde står altså ikke først i fakkeltoget for Norgestelefonen. Vi trenger mer drahjelp og kontakter filosof og forfatter Sigurd Hverven. Han har utropt Norgestelefonen til et av de beste forslagene han har hørt på lenge. «Jeg hadde kjøpt den sporenstreks», skrev han i en spalte i Klassekampen.
– Jeg tror Norgestelefonen kunne bidratt til reell frigjøring, slik at flere mennesker får leve i overensstemmelse med slik de virkelig vil bruke tida si.
For filosofen er det nettopp spørsmålet om frihet som er det sentrale. Å ta tilbake friheten til å gjøre det vi egentlig ønsker å gjøre – uten å bli slukt av telefonen. Det gir en deilig følelse av aktørskap, i all avmakta vi ellers føler på i møte med big tech, mener Hverven.
I praksis har han allerede gjort om telefonen sin til en Norgestelefon. Det siste tiltaket var å slette nettleseren. Nå har han lykkes i å få ned skjermtida til mellom en halvtime og tre kvarter.
– Imponerende!
– Jo, men dette har krevd mye selvdisiplin – av meg som er høyt utdanna og har tid til å tenke på dette. Jeg fikk smarttelefon for 13 år siden, og først nå har jeg en bruk som er i tråd med det jeg ønsker meg. Derfor tror jeg på politiske tiltak som hjelper flere folk å komme dit på kortere tid.
– Skal vi tilbake i tid?
– Noen vil sikkert si det. Men nei, Norgestelefonen er en måte å gå framover på. Vi har kommet til et punkt hvor naiv digitalisering begynner å bli gammeldags. Ipad i skolen er gammeldags. Vi er forbi det nå.
IT-fyr, kjenn din plass
Hvordan kan Norgestelefonen utformes for å dempe mobilkløa? Erlend Mørch har ikke nøyd seg med å pitsje ideen. Han har også brukt minst 15.000 kroner på å kjøpe ulike prototyp-telefoner fra Kina for å teste ideen – en liten pris for å «redde en nasjon og et folk», som han sier.
Etter mye prøving og feiling har Mørch kommet fram til at Norgestelefonen må basere seg på Android, slik at brukeren selv kan laste ned appene som trengs. Mange som har prøvd å leve med såkalt dumtelefon, har blitt stående fast.
– Hvis folk står utenfor et hotell i London og innser at de må laste ned en booking.com-app for å få kontakt med en person som skal gi dem nøkkelen, så må de kunne gjøre det. Ellers ender de opp med å ha med seg en Iphone i tillegg.
Begrensningene – eller frigjøringen, om du vil – ligger snarere i Norgestelefonens design. Den skal være uten farger og framstå mer som et lesebrett slik at du ikke kan sitte å skrolle, forklarer Mørch. Du kan fortape deg i e-post og Wikipedia, men du slipper å marineres i dopamin på Tiktok. Videoer vil se hakkete ut, «litt som musikkvideoen til Take On Me», forklarer Mørch.
Han er også opptatt av at Norgestelefonen må være mindre enn dagens smarttelefoner. Som med Iphone 4 skal du kunne nå hele skjermen med tommelen, forklarer han.
– Hva med kamera, skal Norgestelefonen ha det?
– Ja, den kan ta gode bilder, så om du vil ta bilde av hunden din og sende det som julekort, så kan du det. De ser bare ikke så bra ut på telefonen. Du kan fortsatt se en video noen har sendt deg, for eksempel «hei, du har blitt snikfilmet mens du drepte en katt», eller «hei, er dette din hund som er forsvunnet?».
Mørch mener det er så viktig at vi frigjør oss fra big techs jerngrep, at dyktige folk i Norge bør settes i gang med å lage Norgestelefonen med det samme.
– Vi har masse datakodere og KI-folk oppe på NTNU i Trondheim. Hvorfor skal de jobbe for Silicon Valley og bli tannhjul i maskineriet til de verste folkene i verden? Når masse nordmenn drar og jobber for big tech, så er det som å sende folk rett fra rekruttskolen til IS når de burde ha jobbet i Forsvaret.
I Norgestelefonen ligger et potensial for et aldri så lite gründereventyr, mener Mørch.
– Tenk hvis Norge med dette kan løse konsentrasjonsproblemer, bedre samlivet, øke fødselsraten og redusere depresjon. Det er ikke måte på hvor mye gull som ligger her.
Noe for enhjørningen
Biter de på agnet der ute i tekbransjen? Vi kontakter Remarkable, den norske nettbrett-sensasjonen som nådde forsida av Time Magazine under tittelen «The Best Inventions». Selv Mark Zuckerberg har blitt sett noterende på sin Remarkable i et møte. Selskapet er en såkalt enhjørning, en oppstartsbedrift verdsatt til over en milliard dollar.
Kan de ha muskler og evner til å lage Norgestelefonen?
– Norgestelefonen høres ut som et fantastisk produkt, noe vi hadde heiet skikkelig på, sier kommunikasjonssjef i Remarkable Henrik Gustav Faller.
– Vi er veldig opptatt av at teknologi skal hjelpe folk å tenke bedre, og ikke være i veien for hvordan menneskehjernen fungerer.
Remarkable tilbyr digitale notatblokker som er uovertrufne til skriving og lesing, men uten distraherende apper og varsler. Faller forklarer at selv om ideen om Norgestelefonen er veldig god, ligger det utenfor selskapets strategi å utvikle et slikt produkt nå.
– Men det er et annet selskap som egentlig driver med akkurat det dere snakker om.
Idétørke i politikken
Dette virker lovende. Det er nesten vanskelig å tro at ikke Norgestelefonen er på markedet allerede. Vi ringer MDGs egen IT-nerd Torkil Vederhus. Vil han helle litt kaldt vann i blodet?
– En morsom idé! Føles litt kommunistisk, sier han.
Han forstår godt hvor behovet for Norgestelefonen kommer fra, men mener det må jobbes litt med innpakningen, så det ikke klinger for mye av statlig monopol.
«Hvis noe skal lykkes, må man le av det først»
— Torkil Vederhus, MDG-politiker og utvikler
– Teknisk sett er det ingenting i veien for Norgestelefonen. Det er politisk vilje og organisering som er problemet, sier Vederhus, som selv er utvikler.
Han minner om at det er en viss fare for at ingen vil ha den, og at den blir et kostnadssluk på linje med andre famøse IT-prosjekter.
– Kan Norgestelefonen bli noe man bare ler av?
– Ja. Hvis noe skal lykkes, må man le av det først, sier han og viser til den første norske elbilen, Think.
– Jeg tror flertallet av nordmenn vil kjøpe mobiler utenom Norgestelefonen, men gjort riktig, tror jeg dette kan være demokratiserende.
– Kan du løfte dette videre inn i politikken?
– Jeg tror det tvinger seg fram. Det er en overraskende stor politisk kraft i Erlend Mørch, sier Vederhus.
Hva kan staten gjøre?
Opphavsmannen selv er godt forberedt på motstanden som vil komme. Alt som kommer ut fra en moralsk forargelse, er det mange som vil heve seg over, forklarer Mørch.
– De vil gjerne signalisere at de har så god selvdisiplin at dette ikke er noe problem. Det er en uintelligent og tapersk holdning. Du må ikke bli for kul for en problemstilling bare fordi jeg og Maja Lunde snakker om noe.
Den andre typen motstand tror Mørch vil komme fra politikere: folk med ni timer skjermtid som spiller Candy Crush i stortingssalen.
– Dagens politikere er livredde for ikke å framstå framoverlente. De vil være teknologipositive og har ikke fått med seg at dette ikke gjelder lenger.
Mørch savner konkrete ideer som kan skape begeistring. For eksempel foreslo han for Jonas Gahr Støre at staten kan subsidiere salat, såkalt statssalat, slik at det blir billigere å spise sunt.
– Da sier Støre til meg: «Jeg tror du har litt for store tanker om hva staten kan gjøre for deg». Dette er den samme statsministeren som har brukt milliarder på å subsidiere elbiler. Hvorfor har jeg da høye tanker om hva staten kan gjøre for meg?
Prøver så godt hun kan
Så la oss høre med staten selv. Vi huker tak i kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Hun har kastet mobilene ut av skolen. Vil hun kaste seg over Norgestelefonen?
– Jeg synes det er en veldig spennende idé. Jeg liker alle forslag som kan bidra til at ungene bruker mindre tid på skrolling og mer tid på å være i aktivitet og å sove, sier hun.
– Men, tilføyer Nordtun og ler litt.
– Det er ikke noe staten kan si, at nå lager vi en egen statlig norgestelefon. Jeg tenker vi skal være forsiktige med å blande oss for mye inn i produktutviklingen.
– Men at staten kan subsidiere, få det til å skje ting?
– Ja, vi har støtteordninger i dag, med Innovasjon Norge og lignende. Så der er det muligheter.
– Nå må staten gi foreldre en håndsrekning, sies det. Tenker du at det er for mye å forvente av staten?
– Vi skal ta vår del av ansvaret. Vi i regjeringen gjør allerede veldig mye. For fire år siden var mye uregulert. Big tech hadde stor tilgang inn i skolene våre.
Nordtun sier de har strammet kraftig inn på digitaliseringen i skolen. Nå er Nordtun utålmodig etter å få det implementert aldersgrense i sosiale medier, med eller uten EU. Hun forteller også at digitaliseringsminister Karianne Tung «har det på blokka» å forby avhengighetsskapende algoritmestyring.
Vi går i riktig retning, mener Nordtun, og viser til at det ifølge undersøkelser er litt færre niåringer som har sosiale medier og litt færre førsteklassinger som har digitale enheter enn før.
– Vi foreldre, da, er ikke vi også litt håpløse når det gjelder smarttelefoner? Kunne ikke vi også trengt litt regulering, litt alternativer?
– Jo. Det jeg synes er interessant med Norgestelefonen, er at det åpnes for tilgang til bussbilletter og sånt som det er krevende å få tak i når du har tastetelefon. Det kan gjøre det lettere.
– Hvordan er din egen mobilhverdag, har du selv tatt mange grep?
– Ja, jeg prøver. Men det er e-poster og nyheter, og så er jeg på sosiale medier, som er en plass å få med seg ulike strømninger.
– Ser du på deg selv som en god rollemodell for barna dine?
– Når jeg er hjemme, gjør jeg alt jeg kan for å legge vekk telefonen, og jeg skrur av varslinger. Vi leser for barna hver kveld. Skjermtida kunne sikkert vært bedre, men det ligger på rundt 3,5 timer om dagen.
– Kan du gjøre noe for å dytte Norgestelefonen videre?
– Hehe. Dette er en kommersiell idé, og det må komme et marked. Så det vil jeg være varsom med. Det kan jo komme konkurrenter som vil produsere Norgestelefonen. Men jeg heier på innovasjon, og jeg heier på at man lager produkter som tar verden i en bedre retning, og jeg mener at dette absolutt høres ut som noe som er på riktig spor.
Skomakerens barn
Da ligger altså ballen igjen hos IT-bransjen, som alle nå peker på. Vi er blitt tipset om et norsk selskap som tenker i akkurat disse baner.
«Du, det er faktisk en veldig interessante tanke. Tar gjerne en call».
Sten Kirkbak, administrerende direktør i Xplora, svarer kjapt på e-post. Han står bak den norske suksessbedriften som lager trygge smartklokker til barn.
– Norgestelefonen kunne vært kjempeinteressant og innovativt for landet vårt, sier Kirkbak.
Helt siden han jobbet i telekom-bransjen på 1990- og 2000-tallet, har Kirkbak drevet med trendanalyse og produktutvikling. Etter å ha sett «hvordan pølsene lages», har han ikke villet gi smarttelefon til sine egne barn, men han ønsket seg et produkt som gjorde det mulig å ringe til dem ved behov. Derav smartklokkene.
For rundt ti år siden fikk Kirkbak også en anledning til å prate med søstera til Mark Zuckerberg, forfatteren Randy Zuckerberg.
– Hun sa: Vær klar over at verken Mark eller noen andre i Silicon Valley noensinne kommer til å gi barna sine smarttelefon. Algoritmene er bygd opp for å skape avhengighet. Vi setter barna våre inn i et sosialt eksperiment.
«Hvis staten er med og deler på kostnaden, så kan dette løses relativt raskt»
— Sten Kirkbak, administrerende direktør i Xplora
Som så mange andre leste Kirkbak også boka til Jonathan Haidt, «Generasjon angst». Ved hjelp av store, internasjonale datasett viser Haidt hvilket slående sammenfall det er mellom økningen i angst, depresjon og selvmord blant barn og inntoget av smarttelefoner. Boka bidro til et stemningsskifte, og i kjølvannet av alle skjermoppropene, øynet Kirkbak muligheter for å tilby ikke bare smartklokker, men også trygge mobiltelefoner til barn og unge.
Falsk trygghet
En trygg mobiltelefon – hvordan fungerer det? Kirkbak forklarer at app-begrensningene må bakes inn i Norgestelefonens grunnmur. Den må være umulig å «jailbreake» eller «sideloade», som betyr å bryte opp programvarelåser og laste ned apper som normalt er blokkert.
Det holder heller ikke å ha ulike foreldrekontroll-apper på toppen av operativsystemet, slik mange smarttelefoner har i dag. Kirkbak forklarer at de har gjort forsøk med flere slike kontrollapplikasjoner.
– Da vi plasserte ti barn i et rom, så tok det i snitt 4 minutter og 20 sekunder før de på elegant vis hadde omgått sikkerhetsinnstillingene. Det er kjempeskummelt. Da går foreldre rundt og tror at telefonen er trygg og bryr seg mindre med å følge med.
En idé er derfor at de fem–seks appene som er aller nødvendigst, slik som Vipps og Bank-ID, pre-installeres, altså bygges inn på operativsystem-nivå, forklarer Kirkbak.
Har ideen klar
For et år siden tok Xplora et langt steg i retning av å lage slike forhåndssikrede smarttelefoner. De kjøpte opp det svenske telefonselskapet Doro, kjent for å produsere enkle telefoner myntet på eldre.
– Et av prosjektene vi har i 2026 er nettopp – bang on – det som ligger i Norgestelefonen. Vi skal se om vi kan pre-installere noen apper inn i operativsystemet. Det er et prosjekt som er ganske likt det dere definerer. Det er akkurat det markedet trenger, sier Kirkbak entusiastisk.
Prosjektet er bare på skissestadiet. Først skal Xplora lansere en telefon som ser ut som en smarttelefon, men bare kan ringe og sende meldinger.
– Trenger dette å begrense seg til barn?
– Det er et kjempeinteressant spørsmål. I en undersøkelse vi gjorde, oppga 90 prosent av foreldre at de er dårlige rollemodeller. De sitter med telefonen ved middagsbordet selv.
En idé kan være å lage en helgetelefon, påpeker Kirkbak. Påkoplet verden mandag til fredag, men påkoplet roa i heimen i helga.
– Strålende. Sett i gang!
– Ja, vi jobber med det, men vi er hakket mindre enn Apple og Samsung, så vi må skynde oss sakte. Hvis vi kunne gjort et prosjekt sammen med A/S Norge, så kunne vi bygd Norgestelefonen til kostpris og vært med på et eksperiment.
Kirkbak blir ivrig.
– Nå gjør Norge et eksperiment med skattelotteri. Hva hvis vi på samme vis lager en norgestelefon som gis ut til en gruppe familier? Da kan vi følge dem over tid og se på hvor store implikasjoner det har for læring.
Kirkbak ser allerede for seg anbudet: Staten ber om at noen leverer en Norgestelefon til et pilotprosjekt med 50.000 familier innen neste sommer.
– Hvis staten er med og deler på kostnaden, så kan dette løses relativt raskt. Det ville vært en kjempeinvestering for landet vårt.
– Ja, med Norge som et laboratorium for resten av verden?
– Nettopp. Norge egner seg veldig godt til dette.
Da er ideen klar: 50.000 familier får Norgestelefonen, og så ser vi om to år hvordan de scorer på parametere som konsentrasjon, søvn, angst, depresjon, lykke og karriere. Med det kan Norge bli et foregangsland, slik Australia nå er et foregangsland på aldersgrense.
– Det hadde vært kjempegøy. Da må vi, dere journalister og foreldre klare å få dette opp på agendaen, sier Kirkbak.
– Det skader ikke å ha en komiker med på laget?
– Nei, det er viktig at folk som har bredt nedslagsfelt, går ut og får med andre. Det er sånn det starter.
Nostalgiens tid
Vi vender tilbake til opphavsmannen. Nå øyner Erlend Mørch store muligheter.
– Hvis noen blir milliardærer på denne ideen, så håper jeg de gir meg noen millioner.
Han ber om nummeret til Xplora-sjefen.
– Jeg kommer til å ta kontakt med ham. Vi har mye å snakke om.
– Når mange folk går over til Norgestelefonen, tror du overgangen blir smertefull, eller ser du for deg en eufori med en gang?
– Jeg tror folk på gruppenivå vil føle på en ro som først oppleves nostalgisk, og så lurer de på hva dette er for noe, og så blir de kanskje litt forvirret, hvorfor føler jeg nostalgi nå?
Så kan roa senke seg. Neste års julegave er allerede sikret.
