Det har vært en periode med mye kjekling blant de rødgrønne partiene og krevende forhandlinger om statsbudsjettet. Så da Arbeiderpartiet spurte om Klassekampen ville intervjue nestleder Tonje Brenna om «veien videre for venstresida», kunne man kanskje tenke at hun nå ville ut med et samlende budskap i jula.
Det var feil.
Brenna vil i stedet ta et oppgjør med en venstreside som hun bekymrer seg for at ikke lenger er på bølgelengde med folk flest.
– Venstresida må skjerpe seg litt. Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over. Oppgaven framover er å bli mer praktisk orienterte, sier Brenna.
I debattene om særlig innvandring, kriminalitet og klima, er venstresida i for stor grad preget av diskusjoner om hvem som er snill og slem, synes hun.
– Venstresida må sette to bein på jorda og diskutere praktisk politikk som faktisk er relevant for folk. Arbeiderpartiet er et materialistisk parti. Vi finnes først og fremst for at folk skal få bedre råd og gode løsninger i hverdagen.
«Likner på Frp»
Arbeiderpartiet varslet nylig flere innstramminger i innvandringspolitikken. De vil blant annet skjerpe mulighetene for familiegjenforening og utrede mulighetene for at asylsøkere i Norge sendes til mottak i andre land. I forkant sa Brenna til Nettavisen at hun var lei av at innvandring «gjøres til et spørsmål om god moral».
Reaksjonene som har kommet fra for eksempel SV og MDG, mener Brenna at illustrerer poenget hennes tydelig.
I denne avisa sa SV-nestleder Marian Hussein at «Ap dilter etter Frp», mens MDGs Eivind Trædal mener Ap «går med på ytre høyres premisser».
– Jeg snakker praktisk om hva vi bør gjøre på innvandringsområdet og blir møtt med at det er umoralsk eller likner på Frp, i stedet for at man diskuterer substansen i forslagene, sier Brenna.
Hun forteller at hun har snakket mye med folk som har oppriktige bekymringer og spørsmål knyttet til innvandring.
– Det handler om hvordan du kommuniserer med foreldrene til barna i klassen din. Om språkbarrierer med kollegaen din som gjør at du ikke får løst oppgavene du har ansvar for på jobben. Det handler om nabolag som endrer seg så raskt at folk føler en slags sorg fordi de ikke kjenner det igjen lenger. Og det handler om utrygghet, når disse områdene får mye fattigdom og arbeidsløshet, som knytter seg til en innvandrerbefolkning vi ikke evner godt nok å integrere.
– Og dette mener du de andre rødgrønne partiene ikke er gode nok til å prate om?
– Jeg mener vi alle har litt å gå på der.
Kriminalitet og klima
Særlig i en tid der ytterliggående høyresidepartier vokser seg store og sterke i landene rundt oss, er det nødvendig med en realitetsorientering for partier på venstresida, mener Brenna.
– Venstresida er for moraliserende?
– Jeg tror vi står i fare for å være det, ja. Du ser det også i debatten om kriminalitet. Ingen velgere, heller ikke på venstresida, mener det er greit med kriminalitet. Likevel har vi en tendens til å tenke at tydelig kriminalitetspolitikk er noe som tilhører høyresida. Det er feil.
«Tiden for de svevende, moralske og luftige debattene er over.»
— Tonje Brenna, nestleder i Ap
Arbeiderpartiet har gjort flere skjerpelser i kampen mot kriminalitet den siste tida, blant annet et forslag om å doble strafferamma for ulovlig bevæpning.
– Det er arbeiderklassen som taper mest på at vi får økende kriminalitet. Det er våre nabolag, våre unger og vår trygghet som settes på spill. Jeg tror ikke velgerne synes det er greit – jeg tror de vil at det skal bekjempes med alle tilgjengelige midler, sier Brenna.
Og til slutt mener Brenna at mye av det samme problemet gjør seg gjeldende i klimadebatten.
– Jeg tror klimadebatten langt på vei går over hodet på folk. Vi har en diskusjon om store, svulstige mål, prosentkutt og kvotekjøp. Men det folk egentlig lurer på, er: er det mulig å leve et godt liv forent med ålreit klimapolitikk, uten at det bare er plunder og heft og veldig dyrt?
Når klimapolitikken begynner å merkes stadig mer i folks hverdag og på lommeboka, er det også behov for å tenke nytt, mener hun.
– Det kan ikke være sånn at vanlige folk i Norge ikke får kjørt bil til jobb, hvis de trenger det, eller ikke får kjøpt varene de trenger, fordi de er blitt for dyre. Og det kan heller ikke være sånn at de som har god råd, kan fortsette som før, mens de som har dårlig råd, ikke kan det.
Ganske god stemning
Arbeiderpartiet styrer landet aleine i en mindretallsregjering og er avhengig av støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å ha flertall for statsbudsjettet. De fem besto den første ildprøven og klarte til slutt å bli enige om neste års statsbudsjett.
Ifølge Brenna, som er parlamentarisk leder for Ap på Stortinget, er stemningen mellom de fem partiene «ganske god» nå.
– Vi er stolte av det vi har fått til sammen. Men alle skjønner at det blir krevende framover. Jeg tenker det er bra for alle fem å være den beste versjonen av seg selv. Det er bra vi ikke har en samarbeidsavtale, for eksempel. Så får vi bli enige om ting i budsjettene, og så kan vi være uenige utenfor.
