Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente.

«Det er ubehagelig når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram.»

I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter. Den forrige utgaven av rapporten kom i 2015. Årets rapport tegner et bilde av et klima i endring. Fra 1901 til 2024 har temperaturen økt med 1,4 grader. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke kan temperaturen stige med 3,4 grader innen 2100. Også mengden og hvilken type nedbør som kommer, påvirkes. Kort fortalt blir det mer regn og mindre snø. Mer flom og flere skred. Kortere skisesong i nesten hele landet.

Den menneskelige aktiviteten som har drevet fram klimaendringene ser imidlertid ikke ut til å avta. Riktig nok har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent fra 1990, men det er på langt nær nok til å nå regjeringens mål om 55 prosent innen 2030. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes nedgangen hovedsakelig elektrifiseringen av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff, elbiler og ny teknologi som er tatt i bruk i industrien. Uavhengig av hvor store utslippskutt Norge får til, vil vi fortsatt stå overfor store endringer som følge av klimagassene som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Skal det monne, må forandring skje på systemnivå. Samtidig er det alltid en ubehagelig påminnelse når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram. I år forventes utslippene å komme på tre millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. I et nytt notat kommer alvoret tydelig fram: Årets utslipp er nesten en million tonn mer enn utslippene som ble kuttet i Norge i fjor.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.