Leder

Varm vinter

Anna Krokene

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente.

«Det er ubehagelig når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram.»

I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter. Den forrige utgaven av rapporten kom i 2015. Årets rapport tegner et bilde av et klima i endring. Fra 1901 til 2024 har temperaturen økt med 1,4 grader. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke kan temperaturen stige med 3,4 grader innen 2100. Også mengden og hvilken type nedbør som kommer, påvirkes. Kort fortalt blir det mer regn og mindre snø. Mer flom og flere skred. Kortere skisesong i nesten hele landet.

Den menneskelige aktiviteten som har drevet fram klimaendringene ser imidlertid ikke ut til å avta. Riktig nok har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent fra 1990, men det er på langt nær nok til å nå regjeringens mål om 55 prosent innen 2030. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes nedgangen hovedsakelig elektrifiseringen av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff, elbiler og ny teknologi som er tatt i bruk i industrien. Uavhengig av hvor store utslippskutt Norge får til, vil vi fortsatt stå overfor store endringer som følge av klimagassene som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Skal det monne, må forandring skje på systemnivå. Samtidig er det alltid en ubehagelig påminnelse når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram. I år forventes utslippene å komme på tre millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. I et nytt notat kommer alvoret tydelig fram: Årets utslipp er nesten en million tonn mer enn utslippene som ble kuttet i Norge i fjor.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen