Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente.

«Det er ubehagelig når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram.»

I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter. Den forrige utgaven av rapporten kom i 2015. Årets rapport tegner et bilde av et klima i endring. Fra 1901 til 2024 har temperaturen økt med 1,4 grader. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke kan temperaturen stige med 3,4 grader innen 2100. Også mengden og hvilken type nedbør som kommer, påvirkes. Kort fortalt blir det mer regn og mindre snø. Mer flom og flere skred. Kortere skisesong i nesten hele landet.

Den menneskelige aktiviteten som har drevet fram klimaendringene ser imidlertid ikke ut til å avta. Riktig nok har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent fra 1990, men det er på langt nær nok til å nå regjeringens mål om 55 prosent innen 2030. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes nedgangen hovedsakelig elektrifiseringen av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff, elbiler og ny teknologi som er tatt i bruk i industrien. Uavhengig av hvor store utslippskutt Norge får til, vil vi fortsatt stå overfor store endringer som følge av klimagassene som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Skal det monne, må forandring skje på systemnivå. Samtidig er det alltid en ubehagelig påminnelse når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram. I år forventes utslippene å komme på tre millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. I et nytt notat kommer alvoret tydelig fram: Årets utslipp er nesten en million tonn mer enn utslippene som ble kuttet i Norge i fjor.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.