Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente.

«Det er ubehagelig når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram.»

I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter. Den forrige utgaven av rapporten kom i 2015. Årets rapport tegner et bilde av et klima i endring. Fra 1901 til 2024 har temperaturen økt med 1,4 grader. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke kan temperaturen stige med 3,4 grader innen 2100. Også mengden og hvilken type nedbør som kommer, påvirkes. Kort fortalt blir det mer regn og mindre snø. Mer flom og flere skred. Kortere skisesong i nesten hele landet.

Den menneskelige aktiviteten som har drevet fram klimaendringene ser imidlertid ikke ut til å avta. Riktig nok har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent fra 1990, men det er på langt nær nok til å nå regjeringens mål om 55 prosent innen 2030. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes nedgangen hovedsakelig elektrifiseringen av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff, elbiler og ny teknologi som er tatt i bruk i industrien. Uavhengig av hvor store utslippskutt Norge får til, vil vi fortsatt stå overfor store endringer som følge av klimagassene som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Skal det monne, må forandring skje på systemnivå. Samtidig er det alltid en ubehagelig påminnelse når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram. I år forventes utslippene å komme på tre millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. I et nytt notat kommer alvoret tydelig fram: Årets utslipp er nesten en million tonn mer enn utslippene som ble kuttet i Norge i fjor.

Leder

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.