Leder

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente.

«Det er ubehagelig når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram.»

I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter. Den forrige utgaven av rapporten kom i 2015. Årets rapport tegner et bilde av et klima i endring. Fra 1901 til 2024 har temperaturen økt med 1,4 grader. Dersom klimagassutslippene fortsetter å øke kan temperaturen stige med 3,4 grader innen 2100. Også mengden og hvilken type nedbør som kommer, påvirkes. Kort fortalt blir det mer regn og mindre snø. Mer flom og flere skred. Kortere skisesong i nesten hele landet.

Den menneskelige aktiviteten som har drevet fram klimaendringene ser imidlertid ikke ut til å avta. Riktig nok har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent fra 1990, men det er på langt nær nok til å nå regjeringens mål om 55 prosent innen 2030. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes nedgangen hovedsakelig elektrifiseringen av olje- og gassproduksjon, biodrivstoff, elbiler og ny teknologi som er tatt i bruk i industrien. Uavhengig av hvor store utslippskutt Norge får til, vil vi fortsatt stå overfor store endringer som følge av klimagassene som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Skal det monne, må forandring skje på systemnivå. Samtidig er det alltid en ubehagelig påminnelse når klimaregnskapet for årets julehandel legges fram. I år forventes utslippene å komme på tre millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Framtiden i våre hender. I et nytt notat kommer alvoret tydelig fram: Årets utslipp er nesten en million tonn mer enn utslippene som ble kuttet i Norge i fjor.

Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.