Om å legge planer.
Da statsminister Jonas Gahr Støre skulle oppsummere halvåret, la han fram en plan så uforpliktende og ullen at han like gjerne kunne ønska oss alle god jul. De frammøtte representantene for den fjerde statsmakt nøyde seg så stort sett med å gjengjelde ønsket.
Allerede abonnent? Logg inn
Telefonen slår gnister. Jeg veit jo godt at årets fredsprisvinner står langt til høyre. Men – «fascistpris»? Er ikke alle skjønt enige om at hun, trass sitt politiske ståsted, er en ivrig forkjemper for demokrati i sitt hjemland? Maria Corina Machado er i sannhet ei imponerende dame. Hennes flukt fra Maduros diktatur for å motta fredsprisen er en heltesaga verdig. Gitt at det stemmer, at hun forkledde seg med parykk, la ut i turbulent farvann i en fiskebåt, overnatta på Curacao, for så å ta seg til Oslo med flerfoldige flybytter. Sannsynligvis har flere titalls mennesker satt livet på spill for å få Machado trygt til Norge. Opposisjonen vant fjorårets valg i Venezuela.
Arild RønsenDet eneste merkelige med omstillingskommisjonen er at den ikke lå inne i Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til statsbudsjett. Dette handler utelukkende om å innhente kunnskap – og hvem kan være motstander av oppdatert kunnskap? La meg si det sånn: De som driver alpinanleggene i Hafjell har nok for lengst nedsatt sin kommisjon som ser på mulighetene for alternativ drift. Snø er riktig nok en fornybar ressurs, men den faller dessverre i stadig mindre mengder på våre kanter – det er like sikkert som at tilgangen på olje minsker for hvert fat vi henter opp fra havbunnen. MDG innkasserer denne kommisjonen som en stor seier – ja, Une Bastholm snakker faktisk om «det store skiftet i oljepolitikken». Da får jeg bildet av hennes entusiastiske dans under valgnatta 2021 på netthinna, noen timer før alt falt i grus. Og fikk ikke SV gjennomslag for sitt ønske om et omstillingsutvalg allerede i budsjettet for inneværende år? Bar forhandlingene om neste års statsbudsjett preg av «kaos»? På ingen måte. Jeg vil tvert imot mene at behandlinga ble en dundrende suksess for samarbeidet på rødgrønn side.
Arild RønsenFor å forsvare Norges «drill baby, drill»-politikk brukes nå ett argument, og bare ett: krigen i Ukraina. Om vi slutter å være en «sikker leverandør» av gass til Europa, åpner vi nærmest perleporten for diktaturstater som Saudi-Arabia og Qatar. Oljesjeikene vil overta og på sikt kanskje ha nakketak på det demokratiske Europa. Om Ukraina i tillegg må avgi deler av sitt territorium til Putin, er krisa total og ugjenkallelig. «Finito med demokratiet i Europa», som Stutum ville sagt. Ikke bare det – vår olje er attpåtil reinere enn det Midtøsten-sølet som nødvendigvis vil holde liv i europeisk industri. Hvilket er beviselig feil.
Arild Rønsen