Kronikk

Del Nav i to

Ambisjonene bak Nav var gode, men organisasjonen kneler under vekten av for mange målsettinger.

EN DØR INN, SVINGDØR UT: I sin korte levetid har Nav hatt elleve ansvarlige statsråder og fem direktører. Her møter arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte til krisemøte i august. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTBEN DØR INN, SVINGDØR UT: I sin korte levetid har Nav hatt elleve ansvarlige statsråder og fem direktører. Her møter arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte til krisemøte i august. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Nav er «systemet» som skal sikre en god velferdsstat: I yrkesaktiv alder skal vi ha muligheter til å forsørge oss gjennom lønnsarbeid. Og når vi ikke kan arbeide, skal Nav gi oss penger så vi kan opprettholde levestandarden. Nav skal sørge for arbeid og trygd til alle. Nav konkretiserer den norske velferdsmodellen, hvor hele befolkningen har de samme ­velferdsrettighetene, finansiert gjennom skattesystemet. I sum kombineres trygder, skatter og arbeidsmuligheter på en måte som gjør at Norge oppnår små ulikheter i levekår, og med det likeverd og tillit mellom ulike samfunnsgrupper. Ingen land har kommet nærmere idealet om at ingen skal stå med lua i hånda, sitte nederst ved bordet. Et samfunn slik Marx formulerte det, hvor alle får etter behov og yter etter evne. Hvor alle gjør sin (arbeids-) plikt og får sin (trygde-) rett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge må førebu seg på eit amerikansk åtak på det liberale demo­kra­tiet.

En gang i tiden var det synd på verdens sprintere, for de kunne bare skinne hvert fjerde år. I vår tid er det synd i långs­kri­d­arna.

I sitt forslag til en nasjonal veileder om kjønns­mang­fold, framstår Bufdir ikke som en seriøs fag­­instans, men som et direktorat som har valgt side.