DebattSkolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig. For eksempel ved å lese opp noe fra Koranen og la en imam delta på de steder hvor muligheten er der. Da blir barna sett og hørt. Jeg viser til hva som hendte ved begravelsen til Bano Rashid i Nesodden kirke etter Utøya. I kirken ble det kombinert kristne og muslimske ritualer ved imam Senaid Kobilica og sogneprest Anne Marit Tronvik. De gikk side ved side på vei fra kirken til graven, foran følget. Kirken må kunne lage et tilsvarende opplegg for skolebarn. Det er på høy tid med en fornyelse!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kjønn

Ei klassisk feil­slut­ning

12. desember skriv Anne Bitsch om «Ølhunden Berit». Ho meiner miniserien kviler på eit «problematisk premiss». Dersom eg forstår ho rett, så er det problematiske at «det er først ved å gjennomleve noe så ekstremt som ei valdtekt, og til og med leve som kvinne, at menn kan lære seg å føle empati for andre kvinner. For å bli et godt menneske må man(n) altså både få smake sin egen medisin og forkaste sitt kjønn.» Dette tykkjer eg er ei klassisk feilslutning: den partikulære karakteren Tom blir lesen som at han symboliserer alle menn. Slik eg ser serien, så er Tom ein ekstrem karakter, nesten ein karikatur over misogyne incels, som blir plassert i ei historie som er full av overdrivne, komiske element.

Skole

Det er ikke lett å endre skolen

Fem skoleforskere ved Oslomet og USN har i Klassekampen 9. desember fremmet argumenter mot statsrådens forslag om å kutte samfunnsfag i småskolen, for å gi større plass til norsk, matematikk og praktisk-estetiske fag. Tilsvarende argumenter for KRLE, som også foreslås kuttet, er blitt fremmet i andre aviser. Forslaget om å kutte engelsk har ikke fått samme oppmerksomhet. Her kan skolehistorien være til hjelp. Da fagkretsen ble utvidet i 1860, skjedde det ved at man i leseboka, som til da bare hadde inneholdt bibelhistorie, tok inn lesestykker i historie, geografi og naturfag. (I Vestfold medførte dette etablering av frimenigheter, som etablerte egne skoler, uten det nye ugudelige innholdet i lesebøkene.) Noe tilsvarende kunne man vel gjøre nå, i hvert fall fra andre klasse.

Ulikhet

«No place for the old»

Sangen «Fairytale of New York» handler om tøffe tilstander på førtitallet, men alt er relativt og budskapet om hjerteskjærende forskjeller gjelder også i dagens Norge. Hvem skulle trodd at vi under Aps styring skulle ende opp her? Og med her, mener jeg en prekær mangel på sykehjemsplasser til eldre som må vente i kø. Et samfunns moral kan måles i hvordan vi behandler våre svakeste! Forskjellene i samfunnet har økt. Må det en dikter til for å få sagt dette med andre ord enn politikerne bruker? Det tror jeg, for noen ord er mer treffende enn andre: «They’ve got cars big as bars. They’ve got rivers of gold. But the wind goes right through you.