DebattSkolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig. For eksempel ved å lese opp noe fra Koranen og la en imam delta på de steder hvor muligheten er der. Da blir barna sett og hørt. Jeg viser til hva som hendte ved begravelsen til Bano Rashid i Nesodden kirke etter Utøya. I kirken ble det kombinert kristne og muslimske ritualer ved imam Senaid Kobilica og sogneprest Anne Marit Tronvik. De gikk side ved side på vei fra kirken til graven, foran følget. Kirken må kunne lage et tilsvarende opplegg for skolebarn. Det er på høy tid med en fornyelse!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Speku­la­tive påstander om EUs nettpakke

Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.

Fotball

Velferds­staten i New York

«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere. Det er lett å se for seg Flo-brødrene Jostein og Tore André, og fetter Håvard Flo spille i en bratt åker i en fjellside utenfor hjembygda Stryn, hvor gresset er for langt for tekniske finurligheter, og høye lange baller er eneste alternativ. Denne bondske og usofistikerte spillestilen er noe å være stolt av. Noe særnorsk som hjalp oss å skape et «Mirakel i Marseille». Men at Norge danset samba med brasilianerne 28 år senere, er ikke noe mirakel.

Klima

Olje og havvind

Ole Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet. Verdsetting av skadene er vanskelig, og det er stort sprik i estimatene. Nye verdier er ofte høyere enn tidligere. I The Quarterly Journal of Economics (2026) skriver økonomene Bilal og Känzig at en økning i global temperatur på to grader innen 2100 fører til et nåverdi-tap i velferd på mer enn 30 prosent og en sosial kostnad av karbon på mer enn 1200 dollar per tonn karbondioksid.