DebattSkolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig. For eksempel ved å lese opp noe fra Koranen og la en imam delta på de steder hvor muligheten er der. Da blir barna sett og hørt. Jeg viser til hva som hendte ved begravelsen til Bano Rashid i Nesodden kirke etter Utøya. I kirken ble det kombinert kristne og muslimske ritualer ved imam Senaid Kobilica og sogneprest Anne Marit Tronvik. De gikk side ved side på vei fra kirken til graven, foran følget. Kirken må kunne lage et tilsvarende opplegg for skolebarn. Det er på høy tid med en fornyelse!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.