Det går en kule varmt mellom EU og Norge på fiskerifeltet. Konflikten har pågått over lengre tid, men har tilspisset seg det siste året. Sentralt står tilgang på fiskekvoter og forvaltning av makrellbestanden.
Nå tar en rekke EU-land til orde for at Norge må sanksjoneres dersom vi ikke etterkommer EUs krav. Det kan i verste fall føre til at Norge pålegges importrestriksjoner, begrenset havneadgang og andre tiltak som vil ramme norske fiskerier.
Norge oppfattes som «uvennlig og lite samarbeidsvillig», advarer EU-kommissæren for fiskeri, Costas Kadis, i et brev sendt til fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) 11. november. Brevet er unntatt offentlighet, men Klassekampen har fått tilgang til det.
EU-kommissæren uttrykker i brevet sterk bekymring for Norges forvaltning av makrellbestanden i Nordsjøen. Kadis understreker hvor viktig marked EU er for Norge og varsler at de nå vurderer ulike tiltak.
Brevet kommer etter et møte i EUs råd for landbruk og fiskeri i oktober, der land etter land – fra Irland til Polen til Tyskland til Sverige – tok til orde for at EU må bruke «alle tiltak tilgjengelige» mot Norge.
Har «kvesset knivene»
– Dette er et alvorlig problem, sier Arne Melchior, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Han sier det har vært signaler fra EU om dette over tid, men at de nå har «kvesset knivene».
I høst reviderte EU sitt sanksjonsregime på fiskeri. EU-kommisjonen har nå hjemmel til å innføre tiltak mot tredjeland som de mener driver «ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse». I denne sammenhengen er Norge et tredjeland. Tiltakene kan fattes dersom et tredjeland «unnlater å samarbeide» – og definisjonen av manglende samarbeid er blitt utvidet.
– Man har kvesset knivene i EU, og sånn sett er dette brevet en alvorlig sak. Min kommentar er at dette må håndteres på politisk nivå, og at Norge må bidra til en løsning, sier Melchior.
Regjeringen svarer ikke
Det er under en måned siden EU innførte toll på norske ferrolegeringer, til tross for at norske diplomater jobbet innbitt for å havne på innsida av tollmuren. Nå kan vi altså rammes av flere straffetiltak.
Klassekampen har bedt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om å kommentere saken. Vi har blant annet spurt om hvordan Norge vurderer sjansen for at EU innfører sanksjoner, hvilke konsekvenser det vil få, og om EU har rett i at Norge overfisker makrell.
«Dette er et alvorlig problem.»
— Arne Melchior, seniorforsker på Nupi
NFD har så langt bare svart at de «ikke rekker å svare».
Skurker her og der
Norge ble nylig enig med EU og Storbritannia om en fiskeriavtale for neste år. Denne løser imidlertid ikke problemene som kommissæren tar opp i brevet til fiskeriministeren.
Norge sitter også for tida i de årlige fiskeriforhandlingene med Russland, der det skal fastsettes kvoter for neste år. Den norsk-russiske fiskeriforvaltningen er et av mange irritasjonsmomenter for EU.
Fisk er ikke omfattet av EØS-avtalen, og det har lenge vært en rekke konfliktpunkter mellom Norge og EU på området. Det har imidlertid tilspisset seg etter at Storbritannia meldte seg ut av EU, og EU mistet tilgang på en del havområder og fiskekvoter.
EU kobler nå markedstilgang og fiskekvoter direkte, og mener de må få en større kvoteandel i bytte mot at Norge får markedstilgang.
– Det store bildet her er at alle peker på motparten som den store skurken, sier Geir Hønneland, seniorforsker ved Fridtjof Nansen institutt.
Hønneland mener det er vanskelig å si om Norge egentlig er noen større skurk enn EU, og at konflikten preges av at alle kjemper for egne interesser. Men særlig forvaltningen av makrell og de andre såkalte pelagiske fiskene, som sild og kolmule, er nå ved kokepunktet.
– Dette er små fisk som lever kort og beveger seg fort. Det skjer brå endringer i bestandene. Dette er uhyre komplekst, og jeg har ikke noe grunnlag for å si om Norge er verre enn noen andre, sier Hønneland.
– Hva tror du sjansen er for at EU innfører sanksjoner mot Norge?
– Jeg vil ikke utelukke at det kan komme. Dette er en tilbakevendende konflikt.
Møtes og spiser kjeks
Norge, Storbritannia og Færøyene ble i fjor enige om en felles avtale om å fiske makrell i hverandres havområder. EU ble ikke med på avtalen og begrunnet det blant annet med at de ikke fikk like stor kvoteandel som da Storbritannia var med i unionen, og at Norge får en uforholdsmessig stor andel.
Norge er en stor eksportør av sjømat til EU – særlig laks og torsk. Makrell eksporteres i større grad til Asia, særlig Japan, Sør-Korea og Kina.
Arne Melchior ved Nupi sier at det nå virker som at det er stemning blant EU-landene for å fatte handelstiltak mot Norge, og at dette kan få store konsekvenser.
– Hvor omfattende det vil være, er vanskelig å vurdere nå, men det vil være alvorlig for norsk eksport. Det er politisk viktig for Norge å ta dette på alvor. Hvis Norge må oppgi kvoter, bør vi kreve bedre markedsadgang for pelagisk fisk i EU. Der er det nå høy toll kombinert med tollkvoter, sier han.
