DebattDrosjenæringen

Politikerne ødela den – nå må de reparere den

Jarle Kanaris (Daglig leder Bytaxi (Oslo) og styreleder Vestre Aker Senterparti)
ET POLITISK KAOS: Norsk drosjepolitikk de siste årene vært preget av en naiv idé: at markedet regulerer seg selv. Det gjør det ikke. Frislipp gir kaos, skriver forfatteren. Foto: Heiko Junge / NTBET POLITISK KAOS: Norsk drosjepolitikk de siste årene vært preget av en naiv idé: at markedet regulerer seg selv. Det gjør det ikke. Frislipp gir kaos, skriver forfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB

Drosje er ikke en luksustjeneste. Drosje er en del av velferdsstatens transportberedskap over hele landet, der annen kollektivtransport ikke strekker til. Når drosjetilbudet svikter, mister eldre, skoleelever, pasienter, rullestolbrukere og blinde muligheten til å komme seg dit de skal, trygt og verdig. Drosje er en samfunnstjeneste, ikke «en vare» som kan byttes ut med et pennestrøk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Statens pensjonsfond utland

Poli­ti­ka­rane sin private sparekonto

Skattekommisjonen sitt framlegg er dyster lesnad for alle som har levd eit langt liv i vanlege, tunge yrke. Framlegget om å heve aldersgrensa for skattefrådraget for pensjonistar og innføre formuesskatt på framtidig, låst pensjonsopptening er ei økonomisk tommeskrue mot arbeidsfolk. Med eit magisk pennestrøk blir lågtlønte slitarar gjorde til «millionærar på papiret», berre for at staten skal kunne flå dei for tusenvis av kroner før dei i det heile har fått utbetalt ei einaste krone. Argumentet frå Ap og Høgre er det same gamle: «Vi må sjå på heile biletet.» Men deira heilskap betyr i praksis at dei som har minst, skal betale mest. Dei krev at reinhaldarar, helsefagarbeidarar og industriarbeidarar skal stå i jobb til dei blir uføre, eller godta ein mager minstepensjon det ikkje går an å leve av. Dette er ei moralsk fallitterklæring. Kvart einaste år overfører staten milliardar av kroner frå avkastninga til Oljefondet inn i statsbudsjettet – heilt innanfor handlingsregelen. Striden står difor ikkje om vi skal puste liv i ein uansvarleg oljepengebruk som pressar opp renta.

Erling Pedersen
Idrett

Pingler

Jeg ser en del på Tour de France om dagen. Sykkelrittet går over 23 dager og har to hviledager. Tour de Ski går over sju dager og har også to hviledager. Sykkelproffene starter sesongen i januar og holder på til oktober. Verdenscupkjørerne i langrenn starter sesongen i slutten av november og avslutter ultimo mars.

Niels Erik Opdahl
Demokrati

Løsningen er enga­sje­ment, ikke utesten­gelse

Frp peker nese til over 360.000 innbyggere i norske kommuner ved å ville gjøre dem til statister i eget liv, ved å nekte dem å påvirke eget samfunn og bidra til utviklingen av stedet de bor og hører hjemme. Frp snakker varmt om at integrering er viktig, som argument for å ikke ta imot flere flyktninger og innvandrere. Samtidig vil de hindre integrering ved å stoppe demokratideltakelsen i Norge og hindre utenlandske statsborgere fra å stemme ved valg. I en tid der demokratiet står under press, er vårt svar å jobbe for integrering og demokrati – ikke bygge murer mellom «dem» og «oss». Samfunnet vårt er bygd sammen av institusjoner, uformelle strukturer og folkelig oppslutning. Et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i, er tillit: tillit til naboen og til institusjonene. Selv om mange ikke liker å betale skatt og er uenige i prioriteringene i landet, gjør de det fordi de vet at det går til viktige ting som skole, sykehjem og veier.

Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud