Karoline Skarstein har delt denne artikkelen med deg.

Karoline har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKjønn

Kan vi være så snill å puste litt med magen?

Av alle merkelige kjønns- og transdiskusjoner vi har hatt siste årene, så er kanskje dette den rareste: Bufdir har hatt et forslag til veileder for lærere / helse- og sosialarbeidere i møte med kjønnsmangfold ute på høring de siste månedene. Altså ikke en vedtatt lov, ingen bestemmelse og ingen tvang. Et utkast til en veileder en kan benytte seg av i møte med en marginal liten minoritet. Det har skapt nærmest panikk i enkelte kretser, og det har ikke vært måte på alarm. Ord som gutt og jente skal visstnok forbys. En skal lure foreldre. Ha fri ferdsel i alt av garderober og en skal styre folks språk. Det påstås at det tråkkes på folks religionsfrihet og at dette er snikinnføring av kjønnsideologi.

Dette handler om et fagdirektorat som gir tips og råd til fagpersoner i møte med en minoritet. For uavhengig av hva en personlig skulle mene om kjønn, antall kjønn eller Foreningen FRI, så er det faktisk sånn at det finnes en hel del mennesker som opplever at kjønn er mangfoldig og komplekst. Disse menneskene har også krav på å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester, i likhet med absolutt alle andre innbyggere. Dette skulle en trodd var ganske selvsagt. Og erfaringsmessig er det ganske mange innenfor målgruppen til veilederen som også etterlyser tips og råd.

Tro det eller ei er skolene, helsevesenet, Nav og andre instanser i kontakt med transpersoner hele tiden. Uten at verden har falt sammen av den grunn. Uten at «biologiske fakta» er tilsidesatt. Eller uten at noen blir tvunget til å endre politisk syn.

«Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig»

KrF-leder Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig og hevder på egen Facebook-side at veilederen «utfordrer kvinners trygghet» og at rådene bygger på ideologi og ikke fagkunnskap. Og her tenker han nok på punkter relatert til garderober i skolen, som en del har tatt opp.

Bufdir skriver følgende rundt kjønnede rom: «Tilby kjønnsnøytrale toaletter. Tilby kjønnsnøytrale omkledningsrom eller et egnet sted for omkledning. La transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine ønsker og identitet.»

Dette har av flere medier blitt gjengitt som at staten vil la menn dusje med døtrene dine. Dette er en problemstilling noen skoler allerede møter, og som de løser. Til det beste for alle. Dette er på ingen måte et frislipp. Og setter ingen kvinner i fare. Igjen handler det om å finne løsninger.

I tillegg frykter KrF-lederen at rådene kan dytte unge ut i medisinsk kirurgi. Så han har altså null tillit til fagdirektoratet, null tillit til at lærere vil håndtere det her på en god måte, og null tillit til at spesialhelsetjenesten klarer å vurdere hvem som faktisk har reelt behov for medisinsk kirurgi og ikke.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

Strengt hemmelig

PST-sjef Beate Gangås skriver i VG 10. februar at PST vil «være tett på» og at det typisk kan dreie seg om brudd på sikkerhetsloven. Da er det betimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor fikk Terje Rød-Larsens mange offentlige krumspring gjennom årene ingen synlige konsekvenser for sikkerhetsklareringen til hans daværende ektefelle, superdiplomaten Mona Juul – som var klarert for «strengt hemmelig»? Jeg har selv vært autorisasjonsansvarlig for sikkerhetsnivået «hemmelig», og det er vanskelig å se for seg at Utenriksdepartementet ikke på et tidspunkt måtte ha vurdert dette som en reell sikkerhetsrisiko. En slik sak ville normalt involvere Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM), og ved høy politisk betydning kunne vurderingen havnet på regjeringsnivå. Dersom konklusjonen var at Norge trengte Mona Juul i FNs sikkerhetsråd, følger det likevel av sikkerhetsloven at det må settes inn «kompenserende risikoreduserende tiltak». Sikkerhetsloven er nettopp samfunnets første forsvar mot korrupsjon, påvirkning og sikkerhetsmessige sårbarheter. Hvem var ansvarlig for opplagte brudd på sikkerhetsloven?.

Ukraina

Hva disku­sjonen handler om

Gro Byrkjeland anklager meg for å «viske ut» forskjellen mellom angriper og offer i Ukrainakrigen (Klassekampen 11. februar). At Russland er angriper er et empirisk faktum som vi gjør klokt i å ta innover oss. Dette har jeg gjort fra første stund, Byrkjeland henviser til og med til en artikkel jeg skrev få dager etter at krigen begynte, og hvor jeg påpekte Russlands folkerettsbrudd. ­Problemet med diskusjoner av denne typen er at noen (les: ­forsvarere av Nato/Vesten) er høyst selektive i ­omgangen med empiriske fakta. De ser ikke og vil ikke snakke om Nato og Norges angrepskriger og forstår ikke, eller vil ikke forstå, at disse krigene har gitt Russland presedens og unnskyldning for også å starte illegitime kriger.

Kunst

Nasjo­nal­mu­seets biled­tepper

I fjor 19.7.25 etterlyste Karl Erik Harr i Klassekampen skulpturer av vår frodige stamme av figurative billedhoggere, skulpturer som var synlige både innenfor og utenfor det gamle Nasjonalgalleriet. Disse skulpturene står nå, ifølge Harr, stuet sammen i kjelleren på det nye Nasjonalmuseet og er til liten opplysning og glede for publikum. Harr er ikke alene om å sette spørsmål ved Nasjonalmuseets prioriteringer. Det gamle Kunstindustrimuseet, som nå er nedlagt, hadde en stor utstilling av norske billedtepper vevd på 16-1700-tallet, de fleste fra Gudbrandsdalen. De hadde gjerne bibelske motiver og representerer gullalderen i norsk billedvev og regnes som vår nasjonale vevskatt (https://kunsthistorie.com). I det nye Nasjonalmuseet henger det tre billedtepper fra denne rike gullalderen. Ifølge tekstingen til billedteppene er de imidlertid ikke vevet i Gudbrandsdalen, ikke en gang i Norge, men i Danmark-Norge. Ifølge Nasjonalmuseet kan de altså like gjerne vært laget på Fyn eller Jylland.