Karoline Skarstein har delt denne artikkelen med deg.

Karoline har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKjønn

Kan vi være så snill å puste litt med magen?

Av alle merkelige kjønns- og transdiskusjoner vi har hatt siste årene, så er kanskje dette den rareste: Bufdir har hatt et forslag til veileder for lærere / helse- og sosialarbeidere i møte med kjønnsmangfold ute på høring de siste månedene. Altså ikke en vedtatt lov, ingen bestemmelse og ingen tvang. Et utkast til en veileder en kan benytte seg av i møte med en marginal liten minoritet. Det har skapt nærmest panikk i enkelte kretser, og det har ikke vært måte på alarm. Ord som gutt og jente skal visstnok forbys. En skal lure foreldre. Ha fri ferdsel i alt av garderober og en skal styre folks språk. Det påstås at det tråkkes på folks religionsfrihet og at dette er snikinnføring av kjønnsideologi.

Dette handler om et fagdirektorat som gir tips og råd til fagpersoner i møte med en minoritet. For uavhengig av hva en personlig skulle mene om kjønn, antall kjønn eller Foreningen FRI, så er det faktisk sånn at det finnes en hel del mennesker som opplever at kjønn er mangfoldig og komplekst. Disse menneskene har også krav på å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester, i likhet med absolutt alle andre innbyggere. Dette skulle en trodd var ganske selvsagt. Og erfaringsmessig er det ganske mange innenfor målgruppen til veilederen som også etterlyser tips og råd.

Tro det eller ei er skolene, helsevesenet, Nav og andre instanser i kontakt med transpersoner hele tiden. Uten at verden har falt sammen av den grunn. Uten at «biologiske fakta» er tilsidesatt. Eller uten at noen blir tvunget til å endre politisk syn.

«Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig»

KrF-leder Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig og hevder på egen Facebook-side at veilederen «utfordrer kvinners trygghet» og at rådene bygger på ideologi og ikke fagkunnskap. Og her tenker han nok på punkter relatert til garderober i skolen, som en del har tatt opp.

Bufdir skriver følgende rundt kjønnede rom: «Tilby kjønnsnøytrale toaletter. Tilby kjønnsnøytrale omkledningsrom eller et egnet sted for omkledning. La transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine ønsker og identitet.»

Dette har av flere medier blitt gjengitt som at staten vil la menn dusje med døtrene dine. Dette er en problemstilling noen skoler allerede møter, og som de løser. Til det beste for alle. Dette er på ingen måte et frislipp. Og setter ingen kvinner i fare. Igjen handler det om å finne løsninger.

I tillegg frykter KrF-lederen at rådene kan dytte unge ut i medisinsk kirurgi. Så han har altså null tillit til fagdirektoratet, null tillit til at lærere vil håndtere det her på en god måte, og null tillit til at spesialhelsetjenesten klarer å vurdere hvem som faktisk har reelt behov for medisinsk kirurgi og ikke.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.