Karoline Skarstein har delt denne artikkelen med deg.

Karoline har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKjønn

Kan vi være så snill å puste litt med magen?

Av alle merkelige kjønns- og transdiskusjoner vi har hatt siste årene, så er kanskje dette den rareste: Bufdir har hatt et forslag til veileder for lærere / helse- og sosialarbeidere i møte med kjønnsmangfold ute på høring de siste månedene. Altså ikke en vedtatt lov, ingen bestemmelse og ingen tvang. Et utkast til en veileder en kan benytte seg av i møte med en marginal liten minoritet. Det har skapt nærmest panikk i enkelte kretser, og det har ikke vært måte på alarm. Ord som gutt og jente skal visstnok forbys. En skal lure foreldre. Ha fri ferdsel i alt av garderober og en skal styre folks språk. Det påstås at det tråkkes på folks religionsfrihet og at dette er snikinnføring av kjønnsideologi.

Dette handler om et fagdirektorat som gir tips og råd til fagpersoner i møte med en minoritet. For uavhengig av hva en personlig skulle mene om kjønn, antall kjønn eller Foreningen FRI, så er det faktisk sånn at det finnes en hel del mennesker som opplever at kjønn er mangfoldig og komplekst. Disse menneskene har også krav på å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester, i likhet med absolutt alle andre innbyggere. Dette skulle en trodd var ganske selvsagt. Og erfaringsmessig er det ganske mange innenfor målgruppen til veilederen som også etterlyser tips og råd.

Tro det eller ei er skolene, helsevesenet, Nav og andre instanser i kontakt med transpersoner hele tiden. Uten at verden har falt sammen av den grunn. Uten at «biologiske fakta» er tilsidesatt. Eller uten at noen blir tvunget til å endre politisk syn.

«Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig»

KrF-leder Dag Inge Ulstein er selvsagt alltid klar for litt kulturkrig og hevder på egen Facebook-side at veilederen «utfordrer kvinners trygghet» og at rådene bygger på ideologi og ikke fagkunnskap. Og her tenker han nok på punkter relatert til garderober i skolen, som en del har tatt opp.

Bufdir skriver følgende rundt kjønnede rom: «Tilby kjønnsnøytrale toaletter. Tilby kjønnsnøytrale omkledningsrom eller et egnet sted for omkledning. La transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine ønsker og identitet.»

Dette har av flere medier blitt gjengitt som at staten vil la menn dusje med døtrene dine. Dette er en problemstilling noen skoler allerede møter, og som de løser. Til det beste for alle. Dette er på ingen måte et frislipp. Og setter ingen kvinner i fare. Igjen handler det om å finne løsninger.

I tillegg frykter KrF-lederen at rådene kan dytte unge ut i medisinsk kirurgi. Så han har altså null tillit til fagdirektoratet, null tillit til at lærere vil håndtere det her på en god måte, og null tillit til at spesialhelsetjenesten klarer å vurdere hvem som faktisk har reelt behov for medisinsk kirurgi og ikke.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Ikke alt skal være gratis, men vi må bruke skjønn

Nasjonalbiblioteket har nylig tydeliggjort at opplesning av opphavsrettslig beskyttede verk på åpne arrangementer som hovedregel regnes som offentlig tilgjengeliggjøring. Dermed krever det tillatelse fra rettighetshaver. Samtidig er det etablert ordninger der bibliotek må betale vederlag for opplesning. I et forsøk på å ivareta forfatternes åndsrett og økonomi risikerer vi paradoksalt nok å gjøre litteraturen mindre tilgjengelig – og dermed mindre relevant. For hva er egentlig poenget med litteratur? For meg er svaret enkelt: at noen leser den. At noen blir berørt. Litteratur skal deles. Når bibliotek og andre ikke-kommersielle aktører må bruke mer tid og penger på å klarere opplesning, skjer det noe med hvilke valg som tas.

Rødt

Skal du bli stor, må du bli sterk!

Det har den siste tiden vært debatt om Rødts politikk og strategi. Har partiet blitt for opptatt av oppslutning i valg og for lite opptatt av å bygge en grasrotbevegelse for endring nedenfra? For meg er dette en kunstig problemstilling, og jeg vil kommentere den med en allegori. En gang for 25 år siden eller så, da jeg forsøksvis prøvde å drive litt mer seriøst med styrketrening, kjøpte jeg et nummer av det svenske kroppsbyggingsmagasinet BK Sports Magazine. Det inneholdt blant annet et intervju med Arnold Schwarzenegger. En av tingene han tok opp, var kroppsbyggere som ikke fokuserte på styrke. Som han sa (på svensk, etter husken): Ska man bli stor, måste man bli stark! Poenget var at muskel­styrke og størrelse er tett sammenvevd, det ene kommer ikke uten det andre. Slik forholder det seg med et politisk parti også.

Usa

Diplomati eller delak­tighet?

Nylig lyttet jeg til første episode av Klassekampens utenrikspodcast Debrif. Statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik er gjest og intervjues om situasjonen i Iran. Gang på gang erklærer han at USAs angrep mot Iran strider med folkeretten og må kritiseres. Når jeg hører dette undrer jeg meg: På hvilken måte kommer Norges kritikk av USA til uttrykk i praksis? Rundt ¼ av våpnene Norge eksporterer, går til USA. Eksporten tilsvarte en verdi på 2,8 milliarder i 2025, noe som gjør USA til vår største våpenkunde. Samtidig skal det etableres 12 amerikanske militærbaser på norsk jord.