DebattRødt

Skal du bli stor, må du bli sterk!

Politisk tenker: Arnold Schwarzenegger i 1985. Foto: Harry Langdon/Wikimedia commonsPolitisk tenker: Arnold Schwarzenegger i 1985. Foto: Harry Langdon/Wikimedia commons

Det har den siste tiden vært debatt om Rødts politikk og strategi. Har partiet blitt for opptatt av oppslutning i valg og for lite opptatt av å bygge en grasrotbevegelse for endring nedenfra? For meg er dette en kunstig problemstilling, og jeg vil kommentere den med en allegori.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Ikke alt skal være gratis, men vi må bruke skjønn

Nasjonalbiblioteket har nylig tydeliggjort at opplesning av opphavsrettslig beskyttede verk på åpne arrangementer som hovedregel regnes som offentlig tilgjengeliggjøring. Dermed krever det tillatelse fra rettighetshaver. Samtidig er det etablert ordninger der bibliotek må betale vederlag for opplesning. I et forsøk på å ivareta forfatternes åndsrett og økonomi risikerer vi paradoksalt nok å gjøre litteraturen mindre tilgjengelig – og dermed mindre relevant. For hva er egentlig poenget med litteratur? For meg er svaret enkelt: at noen leser den. At noen blir berørt. Litteratur skal deles. Når bibliotek og andre ikke-kommersielle aktører må bruke mer tid og penger på å klarere opplesning, skjer det noe med hvilke valg som tas.

Usa

Diplomati eller delak­tighet?

Nylig lyttet jeg til første episode av Klassekampens utenrikspodcast Debrif. Statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik er gjest og intervjues om situasjonen i Iran. Gang på gang erklærer han at USAs angrep mot Iran strider med folkeretten og må kritiseres. Når jeg hører dette undrer jeg meg: På hvilken måte kommer Norges kritikk av USA til uttrykk i praksis? Rundt ¼ av våpnene Norge eksporterer, går til USA. Eksporten tilsvarte en verdi på 2,8 milliarder i 2025, noe som gjør USA til vår største våpenkunde. Samtidig skal det etableres 12 amerikanske militærbaser på norsk jord.

Ungarn

Betinget seier i Ungarn

Søndagens valg i Ungarn har endt Viktor Orbáns høyrevridde og antidemokratiske regjeringstids, som har vart i 16 år. Peter Magyars nye sentrum–høyre-parti Tisza klarte endelig det mange trodde var umulig: Å beseire Orban ved valg. Orbáns regjeringstid har vært preget av en systematisk demontering av demokratiske institusjoner, hvor han og hans allierte har sikret seg total kontroll over rettsvesen, byråkrati og medier. Ungarn, som i 2010 var Øst-Europas demokratiske høyborg, har blitt redusert til det statsvitere kaller et valg-autokrati. Magyars seier kan være slutten på denne demokratiske forvitringen. Eller et kort avbrekk fra en lengre demokratisk forvitringsperiode. Etter alt å dømme har Ungarns kamp for demokrati gått inn i en ny og krevende fase. Den første utfordringen den nye regjeringen står overfor, er selve systemet Orbán etterlater seg.