Høyresida i Chile kan juble over prognosene: Før helgas andre og siste runde i presidentvalget søndag viser de fleste meningsmålingene at Jose Antonio Kast fra Det republikanske partiet vil komme seirende ut i møte med Jeannette Jara fra Kommunistpartiet.
Kast vil i så fall bli landets «mest høyreorienterte leder siden militærdiktaturet», ifølge Reuters. Det vil bety et betydelig skifte fra dagens venstresideregjering, advarer den chilenske økonomen og venstresidepolitikeren Gloria Andrea Maira Vargas.
– Vi befinner oss ved et veiskille. Det er skremmende hvordan høyresida vil sette avtalene om sameksistens, velferd og demokrati i fare, avtaler som har blitt etablert i dette landet siden diktaturets slutt, sier hun i en lydmelding fra El Quisco i Chile.
Andre krav
Det var de store studentprotestene i 2019 som ble startskuddet for dagens venstreregjering. Det som startet med en økning i prisen på T-banebillettene fra den konservative regjeringen, endte med voldelige masseprotester mot elitene i landet. De krevde større likhet og bedre velferdsordninger i et ekstremt klassedelt land.
Det la grunnlaget for utfallet av presidentvalget i 2021, der venstrekandidaten og studentlederen Gabriel Boric vant overlegent over Kast. 35-åringen ble den yngste presidenten i landets historie og lovet store endringer.
Over 80 prosent i Chile støttet da en endring i grunnloven, som ble vedtatt i 1981 under Pinochet-diktaturet. Utkastet fra venstresida inkluderte sosiale tjenester, miljørettigheter, likestilling og urfolks rettigheter. Det ville gitt Chile en av de mest progressive grunnlovene i verden. Vargas var blant dem som hadde et håp om at landet var på en bedre kurs.
Men en folkeavstemning sa nei til grunnlovsutkastet, som flere eksperter mente virket for voldsomme for folk flest. Siden ble det gjort flere forsøk, men Chile har ikke fått noen ny grunnlov. Høyresidas Kast sier han ikke vil foreslå ytterligere endringer.
Det har befolkningen tilsynelatende slått seg til ro med, forteller professor Robert L. Funk ved Universitetet i Chile, en av landets ledende statsvitere.
– Landet er på et helt annet stadium i dag enn det var for fire år siden. Da virket Boric som den mindre av to onder i møte med Kast. I dag er det motsatt, sier Funk på telefon fra Santiago.
Snudd på hodet
Nå er det også helt andre saker som dominerer valgkampen. Selv om Chile fortsatt er et av de tryggeste landene i Latin-Amerika, har landet den siste tida sett en økning av en helt ny type voldsepisoder. Landet har dessuten tatt imot over 600.000 venezuelanske innvandrere, og mange frykter at venezuelanske gjenger får mer makt i landet, ifølge chilenske medier.
Funk setter også dreiningen i sammenheng med høyrebølgen som sprer seg ikke bare over Latin-Amerika, men også i Europa.
«Landet er på et helt annet stadium i dag enn det var for fire år siden.»
— Robert L. Funk, Universitetet i Chile
– Chile skiller seg også ut, det har egentlig alltid vært konservativt. Det ble et avbrekk med studentprotestene i 2019 og valg av Boric. Da trodde regjeringen at folk var klare for radikale endringer, men det er ikke lenger tilfellet, sier Funk.
Protestene i 2019 var det største folkeopprøret siden demokratiet ble gjeninnført i 1990. Men regjeringen klarte ikke å leve opp til folks forventninger om store endringer, og det førte til at mange føler seg skuffa, forklarer professoren.
For mange representerte det også kaos og usikkerhet. Funk sier mange føler at regjeringen ikke har kontroll – samtidig har høyresida advart mot «kommunistene» og at de ikke klarer å ta et kraftig nok oppgjør med gjenger og kriminelle.
Kast derimot, lover trygghet. Han har blant annet lovet å utplassere militære i nabolag med mye kriminalitet og ved grenseoverganger. I tillegg vil han bygge en mur ved grensa og deportere innvandrere uten lovlig opphold.
Forsvarer diktaturet
Som Klassekampen skrev i november, har Kast romantisert Pinochet-diktaturet som kuppet makta og styrte med jernhånd fra 1973 til 1990. Kasts familie hadde tette bånd til folk tett på diktaturet. Selv drev han som student valgkamp for å holde Pinochet ved makta under en folkeavstemning i 1988, ifølge Reuters. Han har også åpnet for å revurdere dommene til noen av dem som sitter fengslet for forbrytelser begått under Pinochet-diktaturet.
Samtidig ser man en høyredreining blant unge chilenere.
– Men folk stemmer på Kast til tross for normaliseringen hans av diktaturet, ikke på grunn av det. Flere er også født etter 1990, i et demokrati, og har ikke noe forhold til den historien, sier Funk.
Han tror ikke det vil bli noen fare for demokratiske institusjoner med Kast. Uansett vil han støte på samme problem som Boric: en splittet nasjonalforsamling.
– Men det er fortsatt mye regjeringen hans kan gjøre. Vi vet ikke hvordan Chile vil se ut med Kast, men at det vil bli langt mer konservativt enn vi har sett på en stund, er det ingen tvil om, sier professoren.
