Du må være sterk i klypa! En tre meter lang hvit duk har nettopp glippet ut av fingrene mine og ligger nå pent ut over det gråmalte industrigulvet. I enden av den står K og smiler, vennlig og overbærende. Jeg plukker opp igjen den ene enden og holder så hardt jeg klarer mens K strekker duken ut i hele dens lengde og enda litt til. Deretter folder vi den to ganger i lengden og en gang i bredden. De siste brettene gjør K aleine, og til slutt er den store duken, fremdeles varm etter å ha gått gjennom rullemaskinen, blitt til et pent, lite rektangel som hun plasserer i en voksende haug på ei trillevogn merket med navnet på et av byens hoteller.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
