Leder

Urovekkende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt. Snarere later endringene til å ha rot i preferansene til det for tiden sittende styret. Det ønsker å bruke en større del av Fritt Ords midler i utlandet og å prioritere større prosjekter. Det uttrykte målet er «mer ytringsfrihet per krone».

«Det er trist å se en slikt skalting og valting med ansatte.»

Problemet er at stiftelsens «fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge». Bare «i særlige tilfelle» kan den bidra til arbeid for ytringsfrihet i utlandet. Det siste tillegget er det styret nå har søkt Stiftelsestilsynet om å få fjernet, men enn så lenge fått avslag på. Ifølge Bård Vegar Solhjell er planen å bruke mer penger «i områder hvor vi opplever at ytringsfriheten er enda mer truet enn i Norge». Med en slik argumentasjon ville det riktige vært å bruke alle stiftelsens penger i utlandet. Men det er altså ikke formålet med akkurat Fritt Ord, som er en særdeles viktig støttespiller for det frie ytringsfeltet i Norge. Åmås og Solhjell hevder det fortsatt vil være penger igjen til norske søkere. Men åpenbart mindre, ellers ville ikke endringen hatt noe poeng.

Vel så urovekkende er det at Fritt Ord allerede har sagt opp fem av ti ansatte. Det dreier seg om lojale ansatte med flere tiårs fartstid. Samtidig utlyses tre nye faste stillinger, fulle av tidas moteord. Det er trist å se en slikt skalting og valting med ansatte, begrunnet med en strategiendring det enn så lenge ikke fins forankring for i Fritt Ords vedtekter. Et norsk kulturfelt under press kan nå miste betydelig økonomisk støtte.

Leder

Kinoens død

Fredag kom nyheten om at Netflix vil kjøpe deler av Warner Bros. for 82,7 milliarder dollar. Hvis fusjonen blir godkjent, betyr det at tek- og strømmeselskapene har fullført sin erobring av «Old Hollywood»: Comcast kjøpte Universal i 2009, Amazon slukte MGM i 2022, og tidligere i høst ble Paramount overtatt av Oracle-arving David Ellison. Sistnevnte la også inn et bud på Warner Bros., men ble altså distansert av Netflix på oppløpssida. Dét er mange amerikanere lettet over – særlig fordi Trump-vennen Ellison gjerne ønsket seg nyhetskanalen CNN på kjøpet. Men kombinasjonen av Netflix og Warner Bros.

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.