Norsk Tjenestemannslag har delt denne artikkelen med deg.

Norsk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Staten må styre digi­ta­li­se­ringa

Statsministeren sier «digitalisering vil være et viktig verktøy i møte med vår tids store oppgaver.» Vi skal gire opp den grønne, rettferdige omstillinga, gjøre økonomien mindre oljeavhengig, finansiere verdens beste velferdsstat og delta i et tek-kappløp. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplekst og den sikkerhetspolitiske situasjonen setter nye krav til nasjonal kontroll over viktig infrastruktur.

Som den største fagforeninga i staten merker vi godt ambisjonene. Det er NTL-ere som gjennomfører mye av digitaliseringa og som får arbeidshverdagen sin endra.

Offentlig sektor har vært tidlig ute med digitale verktøy, men bruken må sikre innbyggernes tilgang til offentlige tjenester, gjøre forvaltninga mer effektiv og forbedre de ansattes arbeidshverdag. Politikerne kan ikke bare ville digitalisere, de må også styre og kontrollere digitaliseringa, ellers er vi på ville veier.

Dette har vi ikke råd til å feile på. Det må være mennesker i alle ender av forvaltninga. I Nederland ble over 30.000 mennesker dømt for trygdesvindel etter saksbehandling med KI. Da det viste seg at mange var uskyldige, hadde feilen allerede fått store, alvorlige konsekvenser. Slikt ødelegger tilliten til offentlig sektor.

Når staten bruker generativ KI, må det være med modeller som kjenner det norske språket, samfunnsmodellen, lover og avtaleverk, og som ikke diskriminerer.

Vi må vite hvilket problem som skal løses og hvordan vi skal ha kontroll med verktøyet og dataene som samles inn – på forhånd. Tillitsvalgte må delta i prosessene lenge før verktøyet tas inn i virksomhetene. Alle ansatte må få nødvendig kompetanseheving, slik at vi unngår en digitaliseringskløft på arbeidsplassen. Personvernet må åpenbart sikres, men kan det det hvis noen andre eier og styrer infrastrukturen?

Vi skal altså bli verdens mest digitaliserte samfunn samtidig som vi forbereder oss på krig. Med mindre regjeringa har flere kriser i hodet på en gang, vil vi mislykkes med begge deler. Regjeringa må være modig og tydelig når KI-loven endelig utformes, og ta kontroll på kritisk infrastruktur som datalagring. For NTL er den innlysende løsningen at staten etablerer en statlig eid og dreven sky. Det er avgjørende for sikkerheten for brukerne, for tilliten til offentlig sektor og for nasjonens sikkerhet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Israel

Stats­ter­ror

Israel strammer kraftig grepet om den okkuperte Vestbredden – «Judea and Samaria, the West Bank, as you call it», som Benjamin Netanyahu spydig formulerte det fra FNs talerstol i september 2025. For å akselerere bosettingen har Israels regjering nå vedtatt radikale endringer i jordlovgivningen som vil få alvorlige konsekvenser. Finansminister Smotrich og forsvarsminister Katz sier at reformen skal «grunnleggende endre den juridiske og sivile realiteten» på Vestbredden. Reformen opphever reglene fra tiden da Jordan administrerte området før okkupasjonen i 1967, og som forbød jøder å kjøpe land. Samtidig åpnes et landregister for å lette bosetterkjøp. Palestinere frykter konsekvensene: ny konfiskering av land og enda flere ødelagte hjem. Det kan illustreres av planene om å legge en ny vei og etablere en militær utpost som vil omringe landsbyen Silat al-Dahr sør for Jenin, der dusinvis av hus skal rives. «Hvis en vei går her, sperrer de oss inne.

Konkurranseutsetting

Poli­ti­ker­marked?

Høyresidens partier har det fryktelig travelt med konkurranseutsetting av alt mellom himmel og jord. Sist ut er søppeltømming i Oslo. Nok en gang. Tross massiv fiasko sist. Kanskje vi kunne konkurranseutsette politikere? Høyresidens altså. De som tilbyr å jobbe for lavest «lønn» med høyest kvalitet får lov å stille til valg. Pris vektes 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Melkøya

Blix på villspor om Finnmark

I Klassekampen 10. februar skriver Rødts rådgiver på Stortinget, Anna Blix, om Finnmarks veivalg etter at et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om stans i elektrifiseringen av Melkøya. Natur, reindrift og miljøvennlige industriprosjekter er angivelig valgt bort til fordel for «respirator for et gassanlegg hvis levetid uansett går mot slutten». Blix viser til at elektrifisering vil kreve like mye strøm som heile Finnmark bruker i dag. At den strømmen ikke finnes og må produseres, noe som vil gi store naturinngrep og være ødeleggende for ei allerede hardt pressa reindrift. Strømforbruket ved elektrifisering vil være 3,6 TWh. Fra vasskraft og vindkraft ble det i 2024 produsert cirka 2,2 TWh i Finnmark. På årsbasis tilsvarer det omtrent forbruket, men slik at det i kalde perioder må importeres strøm sørfra og fra Finland.