Norsk Tjenestemannslag har delt denne artikkelen med deg.

Norsk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigitalisering

Staten må styre digi­ta­li­se­ringa

Statsministeren sier «digitalisering vil være et viktig verktøy i møte med vår tids store oppgaver.» Vi skal gire opp den grønne, rettferdige omstillinga, gjøre økonomien mindre oljeavhengig, finansiere verdens beste velferdsstat og delta i et tek-kappløp. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplekst og den sikkerhetspolitiske situasjonen setter nye krav til nasjonal kontroll over viktig infrastruktur.

Som den største fagforeninga i staten merker vi godt ambisjonene. Det er NTL-ere som gjennomfører mye av digitaliseringa og som får arbeidshverdagen sin endra.

Offentlig sektor har vært tidlig ute med digitale verktøy, men bruken må sikre innbyggernes tilgang til offentlige tjenester, gjøre forvaltninga mer effektiv og forbedre de ansattes arbeidshverdag. Politikerne kan ikke bare ville digitalisere, de må også styre og kontrollere digitaliseringa, ellers er vi på ville veier.

Dette har vi ikke råd til å feile på. Det må være mennesker i alle ender av forvaltninga. I Nederland ble over 30.000 mennesker dømt for trygdesvindel etter saksbehandling med KI. Da det viste seg at mange var uskyldige, hadde feilen allerede fått store, alvorlige konsekvenser. Slikt ødelegger tilliten til offentlig sektor.

Når staten bruker generativ KI, må det være med modeller som kjenner det norske språket, samfunnsmodellen, lover og avtaleverk, og som ikke diskriminerer.

Vi må vite hvilket problem som skal løses og hvordan vi skal ha kontroll med verktøyet og dataene som samles inn – på forhånd. Tillitsvalgte må delta i prosessene lenge før verktøyet tas inn i virksomhetene. Alle ansatte må få nødvendig kompetanseheving, slik at vi unngår en digitaliseringskløft på arbeidsplassen. Personvernet må åpenbart sikres, men kan det det hvis noen andre eier og styrer infrastrukturen?

Vi skal altså bli verdens mest digitaliserte samfunn samtidig som vi forbereder oss på krig. Med mindre regjeringa har flere kriser i hodet på en gang, vil vi mislykkes med begge deler. Regjeringa må være modig og tydelig når KI-loven endelig utformes, og ta kontroll på kritisk infrastruktur som datalagring. For NTL er den innlysende løsningen at staten etablerer en statlig eid og dreven sky. Det er avgjørende for sikkerheten for brukerne, for tilliten til offentlig sektor og for nasjonens sikkerhet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeid

Svar til Ebba Wergeland

Sykefraværet i Norge må ned. Da må alle gjøre mer, og vi må jobbe med den helsa vi har. Regjeringen sendte derfor før jul ut forslag om tydeligere krav til både sykemeldte og arbeidsgivere. Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen, som ble undertegnet av partene i arbeidslivet i februar, og en del av regjeringens plan for en friskere befolkning. 31. desember beskriver Ebba Wergeland i Klassekampen forslagene som et tap av rettigheter for arbeidstakere og en trussel mot sykelønna. Det er direkte feil.

Forsvarsindustri

Vet poli­ti­kerne hva som står på spill?

Stortinget skal om kort tid gi sin tilslutning til at Regjeringen kan bruke 19 nye milliarder på å styrke norsk forsvarsevne gjennom kjøp av system for langtrekkende presisjonsild. For oss i fagbevegelsen har det alltid vært viktig å stå sammen og slutte opp om norsk industri og norske arbeidsplasser samt nasjonal sikkerhet når det trengs – og nå trengs det. I spørsmålet om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Forsvarsmateriell kastet ut det europeiske alternativet fra KNDS, til fordel for et sørkoreansk alternativ. KNDS har invitert til samarbeid med norsk industri (Aker Solutions og Kongsberg Defence & Aerospace med dets nettverk av underleverandører) for produksjon, vedlikehold og videreutvikling av systemet og dets kapasiteter i et europeisk perspektiv. Istedenfor for å ivareta norske interesser, ved å bygge opp vår egen forsvarsindustri og understøtte Kongsbergs enestående teknologi på navigasjonssystemer og missiler, så velger man det man tror er et billigere system, levert raskere. Noe man ikke vet med sikkerhet, i og med at det europeiske systemet er kastet ut av konkurransen før den er begynt. Dette er dårlig industripolitikk, dårlig sikkerhetspolitikk og en svært dårlig fagligpolitisk beslutning for norsk industri. Å bli en del av den europeiske løsningen vil for norsk forsvarsindustri være av historisk sikkerhetspolitisk betydning. Lærdommen fra Ukraina, årevis med global verdikjedeproblematikk etter koronapandemien, samt stormaktenes inndeling av verden i «interessesfærer», viser at strategisk viktige anskaffelser må kontrolleres fra vårt eget kontinent. Avhengigheter på leverandørsiden må gjensidig knyttes til våre allierte i nærområdet.

Iran

Iranernes fri­hets­kamp må stå på egne ben

2026 startet mørkt. USA gikk til angrep på Venezuela. Samtidig kommer Trump med absurde og farlige uttalelser om Grønland, og gjentatte trusler mot blant annet Colombia, Cuba og Mexico. Midt i mørket finnes det likevel et lyspunkt. I Iran har folk igjen tatt til gatene mot et pill råttent regime. Det startet med økonomiske krav fra butikkdrivere og arbeidere, men har raskt utviklet seg til åpne protester mot hele det politiske systemet. Inflasjonen har ødelagt folks økonomi, valutaen har kollapset, sparepenger er blitt verdiløse, og vanlige familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov som medisiner og mat.