Regjeringens plan om å avvikle støtteordningen til norsklektorater ble møtt med kritikk av mange som jobber med norsk i utlandet. Uten økonomisk støtte vil norskundervisning ved internasjonale universitetet forvitre og i verste fall avvikles. Norge står i fare for å miste en hel generasjon med oversettere og formidlere av norsk kultur.
Disse bekymringene er reelle og bør tas på alvor, og det er ett ytterligere aspekt ved denne eventuelle avviklingen som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det gjelder rollen mange tidligere, utenlandske norskstuderende har spilt og vil kunne fortsette å spille for norsk kultur i Norge. Allerede nå finnes det flere utenlandske arbeidstakere i skolen eller UH-sektoren, som har lært seg norsk i utlandet og er senere flyttet hit. Med de få pengene Norge har investert i lektoratordningen, har landet tjent ved å hente inn meget kvalifisert arbeidskraft, som etter hvert har fått norsk statsborgerskap, betaler skatt her, og bidrar til det norske samfunnet på en rekke måter.
«Ukvalifisert arbeidskraft er sjeldent en garanti for kvalitet»
La oss ta historien jeg kjenner best, altså min egen. Jeg vet godt hva det betyr å studere på et utenlandsk universitet uten norsk sendelektor (min alma mater, Torino, hadde ingen). Min eneste sjanse til å utvikle meg akademisk ble å knytte meg til en annen institusjon (Milano) som faktisk hadde en norsk lektor. Valget ble avgjørende. Etter studiene og avlagt doktorgrad, startet jeg en akademisk karriere i Norge, som endte opp med et professorat i nordisk litteratur og ledervervet ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. Jeg ville aldri kommet meg dit uten et utenlandsk miljø med norsk sendelektor, rekruttert fra Norge med sterke kvalifikasjonskrav og økonomisk støtte.
Det kan hende at ett og annet universitet vil klare å beholde litt norskundervisning, men da med lokale, lave lønninger som vil gjøre det helt uattraktivt for enhver kvalifisert norsk søker. Ukvalifisert arbeidskraft er sjeldent en garanti for kvalitet i utdanningen, og det er mer sannsynlig at små fagmiljøer uten sendelektor vil bli lagt ned. Vi ser at det ofte er skjebnen til slike miljøer, selv i Norge. Med andre ord: med en veldig lav investering har Norge klart å skape store positive ringvirkninger, både på hjemme- og bortebane. Min historie er aldeles ikke unik. Ikke la lektorordningen bli historie.
