DebattNaturvern

Antarktis som en juridisk person

ET VINNENDE VESEN: Antarktis trenger bedre beskyttelse. Derfor bør isødet gis status som en juridisk person, skriver innleggsforfatteren. Her en ringpingvin i Gerlachstredet. Foto: JUAN BARRETO / AFP / NTBET VINNENDE VESEN: Antarktis trenger bedre beskyttelse. Derfor bør isødet gis status som en juridisk person, skriver innleggsforfatteren. Her en ringpingvin i Gerlachstredet. Foto: JUAN BARRETO / AFP / NTB

Den 1. desember feiret Antarktis-traktat­en 66 år. I sin tid var den en diplomatisk triumf og et eksempel på politisk kreativitet. Takket være traktaten ble territoriale krav fra syv land «frosset». Antarktis fikk delt «vergemål», med fokus på vitenskap og samarbeid og forbud mot militarisering. Da Miljøprotokollen ble signert i 1991, ble det også et av de best beskyttede naturområdene i verden, i det minste i teorien. Med 29 medlemmer som må søke konsensus, blir det imidlertid vanskelig å håndtere utfordringer, som veksten av turister (nesten 105.000 den siste sesongen) og turistaktiviteter (heliski, sykling gjennom isskapet). Den største utfordringen er imidlertid klimaendringene skapt av karbonutslipp som skjer utenfor Antarktis. Til dette er traktaten utilstrekkelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.