Rønsen på fredag

Ny oljepolitikk?

Den helt selvfølgelige kommisjonen.

Arild Rønsen

Det eneste merkelige med omstillingskommisjonen er at den ikke lå inne i Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til statsbudsjett. Dette handler utelukkende om å innhente kunnskap – og hvem kan være motstander av oppdatert kunnskap?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Look to England!

For å forsvare Norges «drill baby, drill»-politikk brukes nå ett argument, og bare ett: krigen i Ukraina. Om vi slutter å være en «sikker leverandør» av gass til Europa, åpner vi nærmest perleporten for diktaturstater som Saudi-Arabia og Qatar. Oljesjeikene vil overta og på sikt kanskje ha nakketak på det demokratiske Europa. Om Ukraina i tillegg må avgi deler av sitt territorium til Putin, er krisa total og ugjenkallelig. «Finito med demokratiet i Europa», som Stutum ville sagt. Ikke bare det – vår olje er attpåtil reinere enn det Midtøsten-sølet som nødvendigvis vil holde liv i europeisk industri. Hvilket er beviselig feil.

Arild Rønsen

Slava Ukraini?

Jeg lytter til Kai Eide, Høyre-toppen som meldte overgang til Arbeiderpartiet, mannen som har en CV i bransjen ambassadør/diplomat som tilsier at alle burde lytte når han åpner munnen. Han snakker om europeisk «illusjonspolitikk»; at det er på tide «vi ser oss i speilet». Han avskriver muligheten for ukrainsk Nato-medlemskap, noe Europa «burde ha innsett for lengst». Derav illusjonspolitikk, og av den grunn refser han dagens europeiske ledere: «Europa har ikke spilt noen fredsrolle og har derfor etterlatt Ukraina i en vanskelig situasjon.» Denne uka kom det fram at USA har utarbeida en slags fredsplan i 28 punkter der et hovedelement er at Ukraina må oppgi deler av sitt territorium. Kai Eide mener dette er «helt åpenbart» – altså at Russland gis «retten» til å annektere ukrainsk land. Sammen med kravet om nedbygging av det ukrainske forsvaret ligner dette unektelig på kapitulasjon.

Arild Rønsen

«Pakten»

Fra tid til annen etterlyses den politiske romanen i moderne, norsk skjønnlitteratur. Søket kan avsluttes. Hans Olav Lahlum har starta på et prosjekt som har alt i seg for å bli en sann klassiker. Lahlum har en trilogi på gang, og tittelen på første bind gir en pekepinn om innholdet. «Youngstorget 1 – Pakten». Youngstorget henspiller naturlig nok på Arbeiderpartiets hovedkvarter, men Pakten? Fortellinga starter med frigjøringsdagene i mai 1945. Vi slår følge med fire godt voksne ungdommer, sånn rundt 20 år gamle.

Arild Rønsen