Forrige uke ble «El cartel de los soles», eller «solkartellet» på norsk, offisielt stemplet som en terrororganisasjon av USA. «Solkartellet» skal ifølge Trump-administrasjonen stå for smugling av narkotika inn i USA. Venezuelas president, Nicolás Maduro, blir utpekt som «kartellets» leder. Ekspertene derimot mener at «Solkartellet» ikke er et kartell i vanlig forstand, men heller et løst nettverk av korrupte tjenestemenn. Det finnes heller ingen bevis på at Maduro er leder for dette eller noe annet narkotikanettverk.
Hvorfor stemples da «solkartellet» som terrororganisasjon nå, og hvorfor utpekes Maduro som kartellets leder av Trump-administrasjonen? Ikke minst, hvordan henger dette sammen med årets fredsprisutdeling?
Det kan komme som en bombe for noen, men «solkartellets» opprinnelse kan spores tilbake til et CIA-ledet narkotikanettverk fra begynnelsen av 1990-tallet – lenge før Chavez og Maduro sin tid. Ifølge gravejournalisten Seth Hettena var det snakk om et løst nettverk av venezuelanske militære som CIA benyttet seg av for å smugle kokain inn i USA. Dette har på ingen måte vært hemmelig for allmennheten. Gravejournalistprogrammet «60 Minutes» avslørte dette allerede i 1993.
Korrupte tjenestemenn finnes over hele verden, men at Norge har sin egen Eirik Jensen, betyr ikke at statsministeren er lederen for et narkokartell. Så hvorfor har Trump-administrasjonen valgt å gi nytt liv til dette «kartellet», og prøver hardt å overbevise verden om at Maduro er «kartellets» leder?
I starten av november påpekte The New York Times at Trump-administrasjonen var ute etter et rettslig grunnlag (legal basis) for å gå til angrep mot Venezuela og avsette Maduro. Dersom «solkartellet» ble stemplet som terrororganisasjon av USAs justisdepartement, ville Trump få utvidede fullmakter til å gå til angrep mot Venezuela. Forrige uke ble «solkartellet» stemplet som terrororganisasjon. Nå kan Trump gå til angrep mot landet med verdens største påviste oljereserver.
«Machado har lenge prøvd å selge fortellingen om at Venezuela er en narkostat»
Kontrasten er stor når man sammenligner denne situasjonen med for eksempel Ecuador, og landets USA-vennlige president Daniel Noboa. Under Noboa har Ecuador blitt til Sør-Amerikas nye narko-hub. Dette har ført til økt usikkerhet, vold og at organisert kriminalitet har fått fotfeste i landet. Familieselskapet hans – som eksporterer bananer – har selv vært involvert i narkotikasmugling til Europa. Mer oppsiktsvekkende er Trumps nylige benådning av Honduras tidligere president, som var dømt til 45 års fengsel for smugling av over 400 tonn kokain til USA.
Fredsprisvinneren Maria Corina Machado har spilt en avgjørende rolle i oppbyggingen av fortellingen om rettferdiggjøring av en folkerettsstridig angrepskrig mot oljerike Venezuela – en krig som den breie opposisjonen i Venezuela, vel å merke, er sterkt imot. Machado har lenge prøvd å selge fortellingen om at Venezuela er en narkostat, og at Maduro er en narkoterrorist – en påstand som til og med USAs egne etterretningstjenester har avvist.
I kampen mot «narkoterroristene» støtter Machado Trumps militæropptrapping i Karibia og angrepene mot fiskebåter, som FN har kalt for utenomrettslige henrettelser i strid med folkeretten. Machado har lenge ment at den eneste måten å fjerne Maduro på er ved bruk av makt og hjelp av ekstern intervensjon. Samtidig har hun forsikret om at Venezuelas olje- og naturressurser kommer til å privatiseres og at amerikanske investorer kommer til å tjene store penger på Venezuela dersom hennes bevegelse overtar makta.
Machado har tette og langvarige bånd til USA. Allerede i 2005 møtte Machado daværende president George W. Bush i Det hvite hus. Et svært fruktbart og lønnsomt samarbeid, ettersom hennes organisasjon «Súmate» over lang tid har mottatt pengestøtte fra USA gjennom NED og USAID. Hennes personlige bånd til USAs utenriksminister Marco Rubio er heller ingen hemmelighet. Rubio, som sies å være arkitekten bak strategien om å intervenere militært i Venezuela, var også blant de som nominerte Machado til fredsprisen.
Fredsprisen til Machado kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt for Rubio og Trump-administrasjonen. Prisen legitimerer Machado, og med dette historiefortellingen som underbygger Trumps utenomrettslige henrettelser i Karibia, og en nærstående folkerettsstridig angrepskrig mot Venezuela. Den gir også legitimitet til en alternativ leder som sikrer USAs kontroll over Venezuelas oljeressurser etter Maduros fall. Fredsprisen har allerede høstet internasjonal kritikk. Det er liten tvil om at det internasjonale samfunnet kommer til å koble fredsprisvinneren til en mulig angrepskrig, en krig som fort kan utvikle seg til et blodbad, med katastrofale konsekvenser for Venezuela og hele Latin-Amerika. Skaden på fredsprisens renommé vil i så fall være irreversibel, og nobelkomiteens fem medlemmer vil bære ansvaret for det.
