Kari Marte Sjøvik har delt denne artikkelen med deg.

Kari har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKronikk

Vil EU ta fra oss makta over maten?

Norge har i dag et av verdens strengeste GMO-regelverk. I dag diskuterer EU et vedtak som kan sette dette i fare.

FAGRE, NYE VERDEN: I USA har GMO blant annet ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av resistent «superugress» og drastisk økning i frøpriser, skriver forfatteren. Her fra en soyabønneåker i Kentucky. Foto: Jan Sonnenmair, Getty/AFP/NTBFAGRE, NYE VERDEN: I USA har GMO blant annet ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av resistent «superugress» og drastisk økning i frøpriser, skriver forfatteren. Her fra en soyabønneåker i Kentucky. Foto: Jan Sonnenmair, Getty/AFP/NTB

Til tross for at et samlet landbruk har stått sammen mot genmodifiserte organismer, GMO, at 80 prosent av nordmenn sier nei og Norge har et av verdens strengeste GMO-regelverk, vil et vedtak i EU i dag kunne overstyre norsk lov og nasjonal motstand.

Om forslaget som diskuteres blir vedtatt, vil det åpne opp for at planter utviklet med nye genmodifiseringsteknikker kan slippes rett på markedet – uten risikovurdering, overvåking eller merking. Det betyr at forbrukere mister retten og muligheten til å ta opplyste valg. Uten merking vet vi ikke om det vi spiser er genmodifisert.

Dagens regelverk for genmodifiserte organismer, GMO-er, er forankret i føre-var-prinsippet. Hvis det kan være risiko, skal hensynet til helse og natur veie tyngst. Derfor må GMO-er risikovurderes og godkjennes før de tas i bruk. Dette er både kostbart og tidkrevende for produsentene, men helt essensiell for å beskytte både oss og økosystemene vi er avhengige av. Dette sikkerhetsnettet foreslår EU nå å fjerne for de fleste nye genmodifiserte planter.

Bak forslaget om dereguleringen står verdens største agrarselskaper: Bayer, fusjonert med Monsanto i 2018, Corteva, Syngenta og BASF. De kontrollerer mesteparten av verdens såvarer og sprøytegifter, og ønsker nå at planter laget med nye genmodifiseringsteknikker, som CRISPR, skal få et nytt navn: NGT. Det står for «New Genomic Techniques».

Navnebyttet virker strategisk, det får teknologien til å høres ny og ufarlig ut og kutter bånd til GMO, som har dårlig omdømme over store deler av verden. Uavhengig av navn er prinsippet det samme: En organisme der gener er endret ved hjelp av genteknologi er fortsatt en GMO, uavhengig av om teknologien er ny eller gammel.

EU-kommisjonen foreslår at NGT-planter med opptil 20 DNA-endringer skal unntas fra GMO-regelverket og sidestilles med tradisjonell planteavl. Agrargigantene hevder at endringene ikke er større enn det som kan framkomme ved vanlig avl eller naturlige mutasjoner. Får de gjennomslag, kan over 90 prosent av nye genmodifiserte planter slippes rett på markedet.

Grensen på 20 endringer er ikke vitenskapelig begrunnet, og forskning viser at selv én CRISPR-endring kan gi utilsiktede og dype endringer i DNA som ikke kan oppstå naturlig eller ved vanlig, konvensjonell avl.

Uavhengige fagmiljøer har dokumentert risiko for utilsiktede endringer i DNA, spredning til økosystemer med potensielle irreversible konsekvenser, påvirkning på insekter, dyr og næringskjeder og utvikling av giftige og allergifremkallende stoffer.

«Å slippe GMO-planter på markedet uten testing, merking og overvåking, er et gigantisk sjansespill»

Uten risikovurdering er det umulig å avdekke slike effekter før det er for sent, og uten merking og sporing er det også vanskelig å stille noen til ansvar.

Industrien lover nå mindre sprøytegifter, bedre klimatilpasning, og tryggere mat – akkurat som da GMO ble lansert for 40 år siden.

I USA har GMO ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av «superugress» som er resistent mot sprøytegifter, drastisk økning i frøpriser og kostnader for bønder og at GMO-er har spredt seg til nabojorder og natur. Bønder med kontaminerte åkre har blitt saksøkt for patentbrudd og stilt overfor betydelige erstatningskrav fra produsentene.

Dereguleringen vil ramme alle bønder som ønsker å drive GMO-fritt. Pollen og frø kan spre seg fra GMO-jorder, og erfaring viser at sameksistens uten smitte er svært vanskelig i praksis. I økologisk landbruk er all genmodifisering forbudt. Flere organisasjoner har uttrykt stor bekymring rundt frislippet av NGT-planter, og manglende tiltak for å verne om GMO-fritt landbruk. Risikoen er at GMO gradvis forurenser matkjeden i slik grad at ingen kan garantere GMO-frie produkter lenger.

Juridiske definisjoner fra EU kan ikke overstyres nasjonalt. Dersom EU definerer NGT som «konvensjonell avl», kan ikke Norge – eller andre EØS- eller EU-land – regulere dem som GMO. Da får NGT-produkter fri markedsadgang i Norge, uten testing, sporbarhet eller merking.

Føre-var-prinsippet er et grunnleggende prinsipp ved ansvarlig beslutningstaking. Å slippe genmodifiserte planter på markedet uten testing, merking og overvåking, er et gigantisk sjansespill med økosystemer, matsikkerhet og helse, selve fundamentet for livene våre.

Beslutningstaking drevet av profittmotiver og industriens gullkantede løfter ignorerer føre-var-prinsippets kjerne, nemlig at potensiell alvorlig skade skal vektlegges tungt i beslutningstaking.

Uansett hva man mener om GMO og NGT, burde én ting være ufravikelig: De må ikke unntas fra føre-var-prinsippet. De må risikovurderes, over­våkes og merkes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Landbruk

Staten og lamme­kjøttet

Tradisjonen tro har landbruksministeren rykket ut med en oppmuntring til å spise lammekjøtt i påsken – tydeligvis en fast post på departementets kalender. Er det en landbruksministers jobb å øke salg av kjøtt generelt, og lammekjøtt spesielt? Det er i så fall en «jobb» som strider mot faglige råd både fra Helsedirektoratet og Miljødirektoratet. Regjeringen handler også stikk i strid med klima- og kostråd i budsjettpolitikken. Av de mange milliarder som overføres til norsk landbruk årlig, brukes fortsatt cirka 90 prosent til husdyrprodukter. I statsbudsjettet står det at begrunnelsen for flere av kjøttsubsidiene er å «bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren». Men dette er altså ikke nok; ministre går også ut i media og oppfordrer til kjøttspising. Hvor lenge erdetsiden en landbruksminister oppfordret til en plantebasert dag i uka, eller inviterte pressen til en vegetarisk middag? Har det i det hele tatt skjedd? Et av de mest effektive grepene for å redusere klimaendringer, er og blir å bytte ut kjøtt med plantebasert mat. Miljødirektoratet sier dette i klartekst – da bør regjeringen også klare å gjøre det. Landbruksministeren hevder at «dyr på beite (bidrar) til å ta vare på det biologiske mangfoldet». Men en svensk studie fra 2022, som undersøkte denne myten, fant at standard beiting hadde «ødeleggende effekter» på biodiversiteten.

Klimaaktivisme

Økoglede og strategi

De siste dagene har det vært debatt i Klima-Norge om frustrasjon, sinne, håp og kjærlighet i klimakampen. 24. mars skriver Per Bjørn Foros at klimaaktivister må ty til «økoglede» for å leve i nuet og virke mindre desperate. 27. mars svarer Anne Klenge, som for tiden soner en fengselsstraff for en fredelig aksjon i 2022, at hennes handlinger ikke kom av desperasjon, men bevisste valg for å sette søkelys på fossilindustriens overmakt i Norge. At å trekke seg tilbake i økoglede ikke utfordrer kreftene som drar vår generasjon videre mot katastrofe. Klimabevegelsen har et omdømmeproblem.

Kongehuset

Braanen-monarkiet

Hver gang Bjørgulv Braanen befatter seg med monarkiet, leser jeg ham med interesse. Fra 2003-kommentaren «Kommunistenes konge?» har han inntatt en helt særegen posisjon i den norske statsformdebatten, en slags «ærr’e så nøye ‘a»-holdning som likner så mange av de lunkne rojalistene som egentlig ikke bryr seg en døyt om Slottet, pomp og prakt og what not, de som fnyser av reportasjer om hva de kongelige bedriver på fritiden, men som synes Harald er en ålreit kar. Lunkne rojalister likner på lunkne republikanere, de som godt kunne tenke seg å fjerne kongefjesket, men som fryser på ryggen av skrekkscenarioet at president Carl I. Hagen skulle stå på slottsbalkongen og hylle barnetoget. Likevel, Braanen er ikke lunken, det skal han ha. Uredd quickstepper han rundt i venstresidesalaten av halvfordøyd gammelkommunistisk merke, troen på at bare vi fjerner kongehuset, er det klasseløse samfunnet rett rundt hjørnet. Han fortjener ros for å ha tatt et oppgjør med den fraseologien som har preget mye av norsk republikansk argumentasjon og serien av republikk-forslag som rituelt blir lagt fram for Stortinget hvert fjerde år.