Kari Marte Sjøvik har delt denne artikkelen med deg.

Kari har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKronikk

Vil EU ta fra oss makta over maten?

Norge har i dag et av verdens strengeste GMO-regelverk. I dag diskuterer EU et vedtak som kan sette dette i fare.

FAGRE, NYE VERDEN: I USA har GMO blant annet ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av resistent «superugress» og drastisk økning i frøpriser, skriver forfatteren. Her fra en soyabønneåker i Kentucky. Foto: Jan Sonnenmair, Getty/AFP/NTBFAGRE, NYE VERDEN: I USA har GMO blant annet ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av resistent «superugress» og drastisk økning i frøpriser, skriver forfatteren. Her fra en soyabønneåker i Kentucky. Foto: Jan Sonnenmair, Getty/AFP/NTB

Til tross for at et samlet landbruk har stått sammen mot genmodifiserte organismer, GMO, at 80 prosent av nordmenn sier nei og Norge har et av verdens strengeste GMO-regelverk, vil et vedtak i EU i dag kunne overstyre norsk lov og nasjonal motstand.

Om forslaget som diskuteres blir vedtatt, vil det åpne opp for at planter utviklet med nye genmodifiseringsteknikker kan slippes rett på markedet – uten risikovurdering, overvåking eller merking. Det betyr at forbrukere mister retten og muligheten til å ta opplyste valg. Uten merking vet vi ikke om det vi spiser er genmodifisert.

Dagens regelverk for genmodifiserte organismer, GMO-er, er forankret i føre-var-prinsippet. Hvis det kan være risiko, skal hensynet til helse og natur veie tyngst. Derfor må GMO-er risikovurderes og godkjennes før de tas i bruk. Dette er både kostbart og tidkrevende for produsentene, men helt essensiell for å beskytte både oss og økosystemene vi er avhengige av. Dette sikkerhetsnettet foreslår EU nå å fjerne for de fleste nye genmodifiserte planter.

Bak forslaget om dereguleringen står verdens største agrarselskaper: Bayer, fusjonert med Monsanto i 2018, Corteva, Syngenta og BASF. De kontrollerer mesteparten av verdens såvarer og sprøytegifter, og ønsker nå at planter laget med nye genmodifiseringsteknikker, som CRISPR, skal få et nytt navn: NGT. Det står for «New Genomic Techniques».

Navnebyttet virker strategisk, det får teknologien til å høres ny og ufarlig ut og kutter bånd til GMO, som har dårlig omdømme over store deler av verden. Uavhengig av navn er prinsippet det samme: En organisme der gener er endret ved hjelp av genteknologi er fortsatt en GMO, uavhengig av om teknologien er ny eller gammel.

EU-kommisjonen foreslår at NGT-planter med opptil 20 DNA-endringer skal unntas fra GMO-regelverket og sidestilles med tradisjonell planteavl. Agrargigantene hevder at endringene ikke er større enn det som kan framkomme ved vanlig avl eller naturlige mutasjoner. Får de gjennomslag, kan over 90 prosent av nye genmodifiserte planter slippes rett på markedet.

Grensen på 20 endringer er ikke vitenskapelig begrunnet, og forskning viser at selv én CRISPR-endring kan gi utilsiktede og dype endringer i DNA som ikke kan oppstå naturlig eller ved vanlig, konvensjonell avl.

Uavhengige fagmiljøer har dokumentert risiko for utilsiktede endringer i DNA, spredning til økosystemer med potensielle irreversible konsekvenser, påvirkning på insekter, dyr og næringskjeder og utvikling av giftige og allergifremkallende stoffer.

«Å slippe GMO-planter på markedet uten testing, merking og overvåking, er et gigantisk sjansespill»

Uten risikovurdering er det umulig å avdekke slike effekter før det er for sent, og uten merking og sporing er det også vanskelig å stille noen til ansvar.

Industrien lover nå mindre sprøytegifter, bedre klimatilpasning, og tryggere mat – akkurat som da GMO ble lansert for 40 år siden.

I USA har GMO ført til økt sprøytegiftbruk, utvikling av «superugress» som er resistent mot sprøytegifter, drastisk økning i frøpriser og kostnader for bønder og at GMO-er har spredt seg til nabojorder og natur. Bønder med kontaminerte åkre har blitt saksøkt for patentbrudd og stilt overfor betydelige erstatningskrav fra produsentene.

Dereguleringen vil ramme alle bønder som ønsker å drive GMO-fritt. Pollen og frø kan spre seg fra GMO-jorder, og erfaring viser at sameksistens uten smitte er svært vanskelig i praksis. I økologisk landbruk er all genmodifisering forbudt. Flere organisasjoner har uttrykt stor bekymring rundt frislippet av NGT-planter, og manglende tiltak for å verne om GMO-fritt landbruk. Risikoen er at GMO gradvis forurenser matkjeden i slik grad at ingen kan garantere GMO-frie produkter lenger.

Juridiske definisjoner fra EU kan ikke overstyres nasjonalt. Dersom EU definerer NGT som «konvensjonell avl», kan ikke Norge – eller andre EØS- eller EU-land – regulere dem som GMO. Da får NGT-produkter fri markedsadgang i Norge, uten testing, sporbarhet eller merking.

Føre-var-prinsippet er et grunnleggende prinsipp ved ansvarlig beslutningstaking. Å slippe genmodifiserte planter på markedet uten testing, merking og overvåking, er et gigantisk sjansespill med økosystemer, matsikkerhet og helse, selve fundamentet for livene våre.

Beslutningstaking drevet av profittmotiver og industriens gullkantede løfter ignorerer føre-var-prinsippets kjerne, nemlig at potensiell alvorlig skade skal vektlegges tungt i beslutningstaking.

Uansett hva man mener om GMO og NGT, burde én ting være ufravikelig: De må ikke unntas fra føre-var-prinsippet. De må risikovurderes, over­våkes og merkes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-dokumentene

Konspi­ra­sjons­teorier og virke­lig­hetens verden

I sin spalte om Epstein-dokumentene i Klassekampen 14. februar skriver Åsa Linderborg avslutningsvis at «Aldri har vel ordet konspirasjonsteoretiker runget så tomt som nå. Praten om en global elite er ikke en ‘teori’. Vi har det svart på hvitt i millioner av dokumenter.» Jeg vil på min side heller si tvert imot. Om man kikker litt nøyere på det som kommer fram i Epstein-saken, vises heller de tydelige forskjellene mellom virkelighet og konspirasjonsteorier fram. I konspirasjonsteorienes verden er alle internasjonale organisasjoner, det være seg WTO, FN, WEF, EU etc. etc.

Israel og palestina

Hvorfor står ikke biskopen ty­de­li­gere opp for Palestina?

Sunniva Gylver og Raymond Johansen har begge vært i Palestina etter nyttår og er intervjuet i Klassekampen (5. og 18. februar). Oslobiskopen er mest opptatt av at de kristne palestinere forkynner håp midt i en brutal hverdag, og hun advarer mot de som setter «likhetstegn mellom religion og trøbbel». Hun sier ikke et ord om Israel i intervjuet, men understreker at det er viktig å stå opp for «vår jødiske minoritet» og forsvarer «jøders rett til et trygt hjemland i Det hellige land». Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp slår alarm, roper varsko, er fortvilet og forbanna, fordi det pågår et tjuveri foran øyene våre, og Palestina er i ferd med å rives i filler. Han er særlig bekymret for de militante bosetterne som ikke straffes for det de gjør. Han ber om internasjonalt press mot den israelske regjeringen fordi de ønsker å fordrive palestinerne – og gjør det! De siste dagene er Sunniva Gylver sitert på at det er «uheldig» å invitere til en «apartheidfri konsert» i en kirke i Oslo.

Surrogati

Svar til Kamanzi

Natasha Kamanzi (14. februar) mener regulering løser surrogatiens moralske spørsmål. Hun sammenlikner surrogati med krevende og risikofylte jobber, og mener forbud fratar kvinner handlekraft. I min kronikk 13. februar henviste jeg til paralleller mellom surrogati og sexindustri, og hvordan motstanderne av sexkjøpsloven bruker handlekraft som argument. I land der sexkjøp er lovlig, er det ikke nok frivillige tilbydere til å dekke etterspørselen. Markedet kunne ikke eksistert uten trafficking og nød.