Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOlje

Hvorfor stritte imot en plan for omstilling, Ap?

I disse dager sitter Arbeiderpartiet og forhandler med miljøpartiene som ønsker seg en mer restriktiv oljepolitikk. Oljelobbyen presser på i motsatt retning.

Regjeringen skal ha ros for at Norge gikk ut offentlig under klimatoppmøtet COP30 og støttet at land utvikler veikart for omstilling vekk fra fossilt. Det er helt nødvendig at klimaprosessen anerkjenner fossil-elefanten i rommet, selv om Saudi-Arabia stadig lykkes i å forhindre bindende tekster om olje og gass. Samtidig mangler Norge en egen plan eller veikart for hvordan vi skal omstille oss vekk fra olje- og gassproduksjon her hjemme.

En plan for en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon ville vært et naturlig neste steg for Norge i den videre oppfølgingen. Klimautvalget 2050 anbefalte allerede i sin rapport for to år siden at Norge setter oljeletingen på pause og legger en plan for sluttfasen.

«Hvis ikke vi kan omstille oss, hvem da?»

I fjorårets budsjettforhandlinger fikk SV gjennomslag for at regjeringen «i løpet av vårsesjonen 2025 setter ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.» Dette har heller ikke blitt fulgt opp, til tross for at Arbeiderpartiet sitt eget partiprogram også etterlyser en plan; Arbeiderpartiet vil «lage en plan for hvordan Norge kan ha næringsliv og økonomi innenfor rammene satt av norske klimamål og EUs forventning om å erstatte tilnærmet all fossil energi» og «lage en samlet strategi for hvordan petroleumspolitikken kan utvikles i tråd med Norges klimapolitiske forpliktelser og gjøre den grønne omstillingen mer forutsigbar for bedrifter og Arbeidstakere».

Med andre ord er det ingen grunn til at Arbeiderpartiets folk i høstens budsjettforhandlinger skal motsette seg miljøpartienes krav om en slik prosess.

Denne uken annonserte også Arbeiderpartiet sitt søsterparti Labour i Storbritannia sin plan for en styrt og rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon som innebærer full letestans. Norge er i tillegg ansett som et av landene som er best rustet til en omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon. Hvis ikke vi kan omstille oss, hvem kan gjøre det da?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ny postlov

Postom­bæring er også beredskap

Du har kanskje ikke tenkt på det, men det at det at vi har postdistribusjon gitte dager i uka til alle husstander i hele landet er en viktig del av vår beredskap. LO mener at det å avvikle over halvparten av alle postbud i Norge svekker trygghet og beredskap i folks hverdagsliv. 2026 er totalberedskapens år. Budskapet fra totalberedskapskommisjonen var at Norge står overfor et mer komplekst og alvorlig risikobilde enn tidligere, preget av stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer. Dette krever en styrket totalberedskap – et helhetlig system som omfatter både sivile og militære ressurser, og som bygger på samfunnets motstandskraft og befolkningens egenberedskap. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig på at beredskapsaktørene må finne hverandre. Den største feilen vi da kan gjøre er å fjerne muligheter før de reelt er vurdert, og før aktørene har funnet hverandre. Et konkret eksempel på en slik tapt mulighet er forslaget til ny postlov som samferdselsdepartementet har lagt fram. Per i dag handler beredskap til innbyggerne i stor grad om å sikre at den enkelte bygger egenberedskap for å kunne dekke egne behov inntil syv dager.

Skattelister

Triste lister

Så er vi der igjen. Norske aviser offentliggjør hvem tjente mest, hvem hadde størst formue, hvem skattet mest og i hvilken bydel bor de rikeste. Jeg tenker at dette er lite interessant journalistikk, og at vi som lesere burde vært spart. Avisene hevder at denne informasjonen gir mange leser likes og at det er det publikum vil lese, «Høna eller egget», tenker jeg. Tenk om avisene heller kunne lage en liste over årets mest gavmilde, snilleste, omsorgsfulle eller hjelpende mennesker i ditt nærområde. Men det er jo ikke i tiden, da alt dreier seg om penger, rikdom, karriere, økonomisk vellykket, i hvertfall inntil døden rammer oss. Da er vi alle like. Har til og med fått med meg at milliardærer kan dø!.

Venstresida

RK er ikke mot ­demokrati, tvert imot

Klassekampen publiserte 27. november et intervju med Amrit Kaur. Her blir Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK) beskrevet som «ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig». Dette er en rein fabrikasjon, da RK ikke er mot verken valg eller demokrati. Vår kritikk av det eksisterende borgerlige demokratiet er at det ikke er reelt demokratisk, og det store flertallet av befolkningen er systematisk ekskludert fra de viktigste avgjørelsene i samfunnet. Vi er for arbeidervelde, der arbeiderklassen tar makten over alle områder av samfunnet. Vi ønsker bredere aktiv demokratisk deltakelse enn i dag, for eksempel ved at: Det kunstige skillet mellom økonomi og politikk oppheves.