Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOlje

Hvorfor stritte imot en plan for omstilling, Ap?

I disse dager sitter Arbeiderpartiet og forhandler med miljøpartiene som ønsker seg en mer restriktiv oljepolitikk. Oljelobbyen presser på i motsatt retning.

Regjeringen skal ha ros for at Norge gikk ut offentlig under klimatoppmøtet COP30 og støttet at land utvikler veikart for omstilling vekk fra fossilt. Det er helt nødvendig at klimaprosessen anerkjenner fossil-elefanten i rommet, selv om Saudi-Arabia stadig lykkes i å forhindre bindende tekster om olje og gass. Samtidig mangler Norge en egen plan eller veikart for hvordan vi skal omstille oss vekk fra olje- og gassproduksjon her hjemme.

En plan for en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon ville vært et naturlig neste steg for Norge i den videre oppfølgingen. Klimautvalget 2050 anbefalte allerede i sin rapport for to år siden at Norge setter oljeletingen på pause og legger en plan for sluttfasen.

«Hvis ikke vi kan omstille oss, hvem da?»

I fjorårets budsjettforhandlinger fikk SV gjennomslag for at regjeringen «i løpet av vårsesjonen 2025 setter ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.» Dette har heller ikke blitt fulgt opp, til tross for at Arbeiderpartiet sitt eget partiprogram også etterlyser en plan; Arbeiderpartiet vil «lage en plan for hvordan Norge kan ha næringsliv og økonomi innenfor rammene satt av norske klimamål og EUs forventning om å erstatte tilnærmet all fossil energi» og «lage en samlet strategi for hvordan petroleumspolitikken kan utvikles i tråd med Norges klimapolitiske forpliktelser og gjøre den grønne omstillingen mer forutsigbar for bedrifter og Arbeidstakere».

Med andre ord er det ingen grunn til at Arbeiderpartiets folk i høstens budsjettforhandlinger skal motsette seg miljøpartienes krav om en slik prosess.

Denne uken annonserte også Arbeiderpartiet sitt søsterparti Labour i Storbritannia sin plan for en styrt og rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon som innebærer full letestans. Norge er i tillegg ansett som et av landene som er best rustet til en omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon. Hvis ikke vi kan omstille oss, hvem kan gjøre det da?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.