
Mette PaustAndersen
Eller havet
Bonnier Norsk forlag 2025, 158 sider
Mette Paust-Andersens debutroman «Eller havet» åpner med en kort refleksjon: Jegets foreldregenerasjon «ble værende», mens hennes generasjon flyttet vekk, jaktende på noe annet. Dette andre viste seg å være det samme, bare andre steder, og jegets generasjon endte opp fremmedgjort og rotløs: «Til slutt er det som om alle vi møter, ligner folk vi allerede kjenner, som om vi kjenner alle disse vilt fremmede i kraft av andre, som om alle vi møter, er noen vi kjenner som alle.» Etter dette begynner romanens hoveddel ‘Mot vinter’, der nostalgi viser seg som løsrivelsens bakside.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn


