Tidligere i uka skrev Mímir Kristjánsson et innlegg der han mener at vi forbrukere ikke er sinte nok på matvarekjedenes prispolitikk. Selv er han mest forbanna på de to eierne bak matvaregigantene Norgesgruppen og Rema. Disse har ifølge Mimir bare det siste året styrket sin pengebinge med tolv milliarder kroner. Han etterlyser derfor politiske grep for å stoppe den økonomiske skvisingen av vanlige folks nødvendige utgifter til mat og drikke.
Jeg føler meg litt truffet av beskyldningen om å ikke være sint nok, og stiller meg derfor nokså åpen og positiv til Mímirs rop om nødvendigheten av politiske tiltak. Men samtidig vil jeg reise spørsmål om ikke vi forbrukere burde rette mer av vårt sinne mot en aktør som ikke er med i Mimirs innlegg. Det jeg tenker på er en matvaregigant eid av meg og over 2 millioner andre forbrukere i Norge; nemlig Coop.
Det er langt over 100 år siden de første samvirkelagene ble etablert i Norge, med formål om å skaffe medlemmene «rimelige varer av god kvalitet», som det heter på Coops hjemmeside. Og her blir det dessuten påpekt at dette grunnlaget fortsatt er det samme.
Og i Coop er det ikke private eiere som stikker av med milliardgevinster. Derimot deles det ut kjøpsutbytte til brukerne, men ikke i en størrelsesorden som ligger i nærheten av nivået på overskuddene i Norgesgruppen og Rema.
Derfor synes jeg det er grunn til å spørre Mímir om ikke han også er forbanna på Coop? For egen del er jeg i alle fall både litt sint og skuffa over at ikke Coop spiller en mer aktiv rolle i saken om dagens dyrtid i matvaresektoren.
