Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattMatvarekjedene

Bør vi være mest sint på Coop?

Tidligere i uka skrev Mímir Kristjánsson et innlegg der han mener at vi forbrukere ikke er sinte nok på matvarekjedenes prispolitikk. Selv er han mest forbanna på de to eierne bak matvaregigantene Norgesgruppen og Rema. Disse har ifølge Mimir bare det siste året styrket sin pengebinge med tolv milliarder kroner. Han etterlyser derfor politiske grep for å stoppe den økonomiske skvisingen av vanlige folks nødvendige utgifter til mat og drikke.

Jeg føler meg litt truffet av beskyldningen om å ikke være sint nok, og stiller meg derfor nokså åpen og positiv til Mímirs rop om nødvendigheten av politiske tiltak. Men samtidig vil jeg reise spørsmål om ikke vi forbrukere burde rette mer av vårt sinne mot en aktør som ikke er med i Mimirs innlegg. Det jeg tenker på er en matvaregigant eid av meg og over 2 millioner andre forbrukere i Norge; nemlig Coop.

Det er langt over 100 år siden de første samvirkelagene ble etablert i Norge, med formål om å skaffe medlemmene «rimelige varer av god kvalitet», som det heter på Coops hjemmeside. Og her blir det dessuten påpekt at dette grunnlaget fortsatt er det samme.

Og i Coop er det ikke private eiere som stikker av med milliardgevinster. Derimot deles det ut kjøpsutbytte til brukerne, men ikke i en størrelsesorden som ligger i nærheten av nivået på overskuddene i Norgesgruppen og Rema.

Derfor synes jeg det er grunn til å spørre Mímir om ikke han også er forbanna på Coop? For egen del er jeg i alle fall både litt sint og skuffa over at ikke Coop spiller en mer aktiv rolle i saken om dagens dyrtid i matvaresektoren.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sykehus

Oppklaring om ny finan­sie­rings­modell

I forrige uke gjorde Stortinget et vedtak om ny finansieringsmodell av sykehusene. Forslaget fra Ap og H fikk flertall gjennom støtte fra SV og Rødt. Vedtaket skal «sikre at sykehusinvesteringer ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene» og at «nye sykehusbygg skal besluttes av Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet». Vedtaket er en god målsetting. Samtidig er det så uklart at det gir rom for flere alternativer, jf. oppslaget med helseminister Vestre i Klassekampen 17.

Kulturskolen

Byrådets løftebrudd

Byrådet i Oslo har gjennom flere år vist at kultur ikke er en prioritert oppgave. Dette har blant annet blitt tydelig i behandlingen av Oslo Nye Teater, som har opplevd gjentatte kutt og manglende forutsigbarhet. Samtidig har byrådet lovet å skjerme barn og unge fra kulturkuttene. Men nå foreslår de å fjerne rundt 3800 gratisplasser i kulturskolen, noe som rammer nettopp barn og unge. Dette er å lese i Klassekampen 17. februar. Kulturskolen er ment å gi alle barn og unge reell tilgang til kulturtilbud, uavhengig av hvor de bor eller familiens økonomi.

Medier

La nu Mette-Marit være i fred!

Kronprinsesse Mette-Marit har en lungesykdom og vil måtte ha lungetransplantasjon. Psykisk belastning, medietraumer og stress påvirker prognosen i negativ favør. Hva er sjansen for at Oslomediene nå ved hardkjør (se trykket mot Mette-Marit og Marius) reduserer kronprinsessens livslengde? Mette-Marit har idiopatisk pulmonal fibrose med typisk fem års overlevelse etter lungetransplantasjon: 50 prosent. Psykisk belastning og stress øker mortalitetsrisikoen post-transplant med 65 prosent, reduserer median overlevelse fra fem til tre år. Sjansen for at mediehardkjøret reduserer hennes livslengde er dermed betydelig, estimert 40 prosent hvis det utløser klinisk distress. La nu Mette-Marit være i fred! Gud hjelpe den som dytter Norges kronprinsesse og fremtidige dronning i en tidlig grav. Det er karma du ikke vil ha.