Album

Bendik mfl.

Bendik HK er nesten for god til å være norsk.

TROMMIS I ­SENTRUM: Bendik HK pleide å spille mest trommer for andre, nå er det mer sånn at de synger for ham. Foto: Stig BuvarpTROMMIS I ­SENTRUM: Bendik HK pleide å spille mest trommer for andre, nå er det mer sånn at de synger for ham. Foto: Stig Buvarp

Bendik HK

Drakedreper

Sverd Records

Hver gang en vellykket, utenlandsfarende norsk musiker kommer med et så godt album som Bendik HKs «Drakedreper», får medieframstillingen en litt Holberg-esque gjenlyd. «En nordmann står bak årets beste elektroniske plate, nasjonalt og internasjonalt», skrev for eksempel Aftenposten. I samme håndvending gjør de Bendik Hovik Kjeldsberg, som har spilt på alt fra Berghain i Berlin til Sonar i Barcelona, til en slags motvillig, nymotens Erasmus Montanus: som en som kommer og flotter seg på bjerget med de internasjonale impulsene sine, etter at han bare pleide å være trommis for andre artister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.