I mange år har norske myndigheter støttet norskundervisning ved utenlandske universiteter gjennom ordningen for norgeskunnskap, men nå kan det være slutt.
Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen fra 2027.
– Det vil være et stort tap om dette blir en realitet, sier oversetter og litteraturforsker Andrea Romanzi på telefon fra Milano.
Han er blant dem som har kunnet nyte godt av ordningen hvor norske sendelektorer er blitt sendt til utlandet for å undervise studenter i norsk språk og kultur.
Tilfeldig møte
Som ung bachelorstudent ved Sapienza-universitetet i Roma var Romanzi nysgjerrig på de skandinaviske landene. Et møte med den norske sendelektoren Turid Mangerud gjorde at valget falt på norsk.
– Det var en tilfeldighet, men viser hvor viktig det er at man møter gode representanter for faget.
I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i spissen, å skrote ordningen for norgeskunnskap. Gjennom mange år har denne støttet opp under norsk språkundervisning i utlandet gjennom ulike tilskuddsordninger.
Da Klassekampen skrev om dette i starten av november, sa Pål Aasen – som er sendelektor ved Universitetet i Strasbourg – at dette er «en merkelig og uforståelig avgjørelse».
Satte kursen mot Norge
Oversetter Andrea Romanzi mener de norske sendelektorene er viktige som kulturelle ambassadører for Norge i utlandet.
– Ikke minst er det viktig for et lite språkområde som det norske. Det er annerledes med fransk og engelsk som man møter overalt. For meg var norsk helt ukjent til jeg møtte Turid Mangerud, sier han.
Han forteller at miljøet rundt norskfaget på universitetet i Roma var så stimulerende at han ville lære mer.
Dermed satte Romanzi kursen mot Norge og et sommerkurs ved Universitetet i Bergen. Her fordypet han seg ytterligere i norske verb, substantiver og preposisjoner.
Det har gitt gode resultater. De siste årene har Romanzi sørget for at bøkene til en rekke norske forfattere er kommet ut i italiensk språkdrakt, som Jon Fosse, Ruth Lillegraven, Oliver Lovrenski, Frode Grytten og Lars Elling.
«Norskundervisning i utlandet er et billig tiltak som gir stort utbytte.»
— Andrea Romanzi, oversetter
Romanzi har også nylig oversatt finansminister Jens Stoltenbergs memoarbok «På min vakt» til italiensk.
Hyres inn som ekspert
Etter hvert har Romanzi også opparbeidet seg en posisjon som norgesekspert i italiensk offentlighet, og han er flere ganger blitt intervjuet av den italienske allmennkringkasteren Rai.
– Jeg får spørsmål om alt fra norsk litteratur til norsk politikk, for eksempel om hvordan velferdsstaten fungerer. Det er altså takket være norskundervisningen her i Italia.
Da Jon Fosse tidligere i år ble beæret med prisen «Lupa Capitolina» – Romas høyeste utmerkelse – spilte Romanzi en sentral rolle.
Han fungerte som kontaktperson mellom forfatteren, myndighetene i Roma og den norske ambassaden, og intervjuet Fosse foran 500 frammøtte i et av byens største konserthus.
– Må prioritere sterkere
I år har ordningen mottatt nærmere 10 millioner kroner over statsbudsjettet. Tall Klassekampen har fått fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, viser at utbetalingene gjennom de fem siste årene samlet sett ligger på litt over 40 millioner kroner.
– Penger til norskundervisning i utlandet er et billig tiltak som gir stort utbytte, sier Romanzi.
– Det er også mange andre viktig områder som skal dekkes gjennom det norske statsbudsjettet?
– Jo, men Norge er et lite land som må jobbe hardt for å være synlig i Europa og resten av verden. Det er ingen selvfølge at utenlandske universiteter vil opprettholde norskundervisningen uten tilskudd fra Norge.
I en skriftlig kommentar formidlet gjennom Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling, viser statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap) til at regjeringen legger opp til trygg økonomisk styring.
«I årene framover vil det økonomiske handlingsrommet bli trangere, og vi må prioritere sterkere. I lys av dette bakteppet kan ikke regjeringen prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget, men har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning».
