«Europas største hjerne». Det kalles datasenteret for kunstig intelligens (KI) som industrikonsernet Aker bygger i Narvik i samarbeid med noen av verdens største tek-selskaper.
Nylig ble det kjent at Aker Nscale også planlegger KI-fabrikker i både Korgen og Fauske i Nordland.
Til sammen sitter selskapet på ti datasenter-tomter i Nord-Norge, skriver Digi.no. Hvis alle planene gjennomføres, vil disse sentrene kreve mer strøm enn hele Oslos årsforbruk, ifølge nettstedet.
Både Rødt og SV mener at det haster å få nasjonal kontroll over utbyggingen. Inntil et nasjonalt tildelingssystem er på plass, må nye datasentre stanses, mener de.
– Det er veldig rart at Norge skal være et paradis for datasenterindustrien. Vi gir bort arvesølvet vårt til tekgigantene, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.
Kritisk til hemmelighold
I dag er det opp til kommunene om det skal bygges datasentre eller ikke. Lørdag skrev Klassekampen at Aker fikk kjøpe flere tomter i Narvik kommune i løpet av én natt på rådhuset. Fire år seinere ble det klart at selskapet bygger en enorm KI-fabrikk i samarbeid med blant andre Open AI.
– Det er cowboyvirksomhet rundt om i Kommune-Norge og ofte hemmelige prosesser. Hvis Ikea skal bygge et varehus, får myndighetene vite om det, mens det rundt datasenterindustrien er et voldsomt hemmelighetskremmeri, sier Marhaug.
Nå vil Rødt kalle inn digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på teppet på Stortinget.
– Vi vil utfordre henne på å få nasjonal kontroll. Vi må bestemme hva som skal bygges ut fra egne nasjonale interesser, ikke markedsinteressene til Sam Altman, sier hun, med henvisning til toppsjefen i Open AI.
96 datasentre i kø

Også Lars Haltbrekken i SV reagerer på hvordan KI-fabrikken i Narvik kom i stand.
– Saksbehandlingen er helt vanvittig. Det er et grotesk eksempel på hvordan et stort selskap kan presse en liten kommune til å hastebehandle en stor og alvorlig sak, sier han.
I fjor fremmet SV et forslag på Stortinget om konsesjon på datasentre, som førte til et midlertidig forbud mot å utvinne kryptovaluta og krav om utnyttelse av spillvarme. Denne høsten vil SV på nytt fremme forslag om et nasjonalt tildelingssystem.
– Vi må få kontroll på etableringene så det ikke popper opp et datasenter på hvert nes i Norge, sier han.
I dag står 96 datasentre i strømkø hos Statnett, skriver Aftenposten. Hvis alle bygges, vil de bruke 1,5 ganger så mye strøm som alle norske husholdninger til sammen, ifølge avisa. I dagens system er det prosjektets «modenhet» som avgjør hvem som tildeles kraft.
«Vi vil utfordre Tung på å få nasjonal kontroll.»
— Sofie Marhaug, Rødt
Mulighet, ikke problem
Reynir Johannesson, daglig leder for Norsk datasenterindustri, sier at det vil være «veldig alvorlig» å stanse utbyggingen av datasentre.
– Det vil i praksis sette en ordentlig stans i digitaliseringen og utviklingen av kunstig intelligens i Norge, og vi må derfor støtte oss på infrastruktur i andre land. Det tror jeg ikke partier som er opptatt av digital beredskap egentlig ønsker, sier han.
– Hvorfor bør det være opp til kommunene om det skal bygges datasentre eller ikke, og ikke en nasjonal myndighet?
– Kommunene er helt kapable til å styre næringspolitikk også. De vet best hva slags type næring de ønsker og hvor, sier han.
I fjor sto datasentre for litt over én prosent av det norske kraftforbruket, ifølge en rapport som Thema Consulting Group har laget på oppdrag for Norsk datasenterindustri. Rapporten anslår at andelen vil være seks prosent i 2030.
– I strømkøen står det nå 96 datasentre, som vil kreve kraft tilsvarende 1,5 ganger norske husholdningers strømforbruk?
– Ikke alt i køen vil bli bygd. Det er også behov for nettutbygging og ny kraftproduksjon for å realisere prosjektene. Strømkøen blir ofte omtalt som et problem, men den er bare summen av alle som har interesse av å investere i Norge. Jeg ville kalt det en mulighetskø.



