Da nylig avgått finansbyråd Jacob Mæhle (H) la fram forslag til bybudsjettet for 2026 for drøye to uker siden, satte mange kaffen i halsen. Lokalbiblioteket i bergensbydelen Landås foreslås nedlagt.
Med nedleggelsen håper mindretallsbyrådet, bestående av koalisjonen Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, å spare 3,5 millioner kroner.
Det har fått en samlet opposisjon til å kaste lesebrillene og gni seg i øynene i vantro. Forrige uke streiket skolebarn for saken, og neste uke er det varslet demonstrasjoner.
Den formelle begrunnelsen for nedleggelsen er ifølge byrådet at biblioteket ikke er universelt utformet. Gitt at det poenget har vært kjent i flerfoldige år, og ikke minst framhevet av bibliotekledelsen selv, virker det som et noe pussig argument for å legge ned filialen i sin helhet.
Med tanke på bibliotekets store popularitet og høye besøkstall, virker manglende universell utforming snarere som et argument for utvidelse, og det fort.
Så hører det også med til historien at et enstemmig bystyre i 2018 vedtok å flytte bibliotekfilialen en drøy kilometer, til Sletten. Tanken var å oppgradere tilbudet til et større bydelsbibliotek. At barna på Slettebakken har et bitte lite biblioteklaboratorium, hjelper lite.
Rett nok sier byrådet at de håper å etablere et nytt bibliotek «på sikt». Med det kan byrådsleder Christine Meyer & co. skyve problemet foran seg, litt til.
Noen vil nok spørre seg hvorfor det er så viktig å opprettholde en liten og nedslitt bydelsfilial av biblioteket. I en tid der kommuneøkonomien debatteres daglig, og lokalpolitikerne tvinges til å gjøre tøffe prioriteringer, kan det være fristende å peke på at andre tjenester må få forrang.
«Bibliotekene er fyrtårn i demokratiets førstelinje»
Spørsmålet er likevel om det ligger en noe snever kost-nytte-vurdering til grunn for kuttforslaget. Hva er verdien av å ha et sted å gå, møte folk som ser deg, unnslippe trange vegger og mange søsken, oppdage gleden ved å lese og å skrive, gå på opplysende arrangementer og henge med venner?
Svaret på hvorfor Landås bibliotek bør bestå, ligger i demografien. Området somsokner til denne bibliotekfilialen, er mangslungent: Her finnes unge, gamle, studenter, barnefamilier, enslige, innvandrere, akademikere, fagarbeidere. Det er ikke til å stikke under stol at enkelte områder i bydelen har betydelige levekårsutfordringer, et tilbakevendende tema for det til enhver tid sittende byrådet.
I området bor det både en stor andel enslige eldre, og en betydelig andel barn i lavinntektsfamilier, i kommunale boliger og høyblokker på Mannsverk, Wergeland, i Fridalen, på Chicago og Montana. Blir kuttet gjennomført, vil bydelens 40.000 innbyggere stå uten et lokalbibliotek.
En del av disse familiene er relativt nylig innflyttede innvandrere, har mange barn, liten plass og sliter med traumer fra krig og konflikt. For disse er biblioteket en møteplass og et pusterom.
Skolene i området har dårlig økonomi, og mange av dem har ikke råd til et ordentlig skolebibliotek. Det får direkte konsekvenser for lese- og skriveferdigheter, for leksemestring, og dermed for utdannelse. Forskning viser som kjent at barn i høyinntektsfamilier i langt større grad enn i lavinntektsfamiliene kjøper bøker til barna sine. I så måte har bibliotekene en sosialt utjevnende funksjon.
Så er det heller ikke bare i Bergen at bibliotektilbudet får unngjelde. Kutt i lokalbibliotektilbudet er tema flere steder i landet, ikke minst på østkanten i Oslo. Det er ingen tvil om hvem som blir hardest rammet – mennesker som har dårlig råd, som har lite sosialt nettverk og mangler fritidstilbud.
Personlig synes jeg det er litt risikabelt, i et reint samfunnsøkonomisk perspektiv, å legge ned lokalbibliotek som det på Landås. Bibliotekene fremmer kritisk medieforståelse og motvirker desinformasjon, fremmer inkludering, motvirker ensomhet og isolasjon.
Mon tro om penger til bibliotekløft seinere kan spare stat og kommune for utgifter til helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, politiet og kriminalomsorgen.
Bibliotekene er fyrtårn i demokratiets førstelinje, sies det ofte, når politikere og andre høytstående besøker landets bibliotek. Det er på tide å handle deretter.
