DebattSpråk

Reine ord om den norske imperialismen?

I Stortinget eller i Klassekampen sine redaksjonelle kommentarer er det ikke lenger noen som bruker reine ord om norsk imperialisme. Sjøl ikke SV eller Rødt bruker dette begrepet om den norske staten sin kapitaleksport.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Usa

Mamdani er i livsfare

Grupper som Oath Keepers og Proud Boys vold som særmerke. Mange av medlemmene var med på stormingen av Kongressen i 2021. Trumps kollektive benådning i etterkant er noe av det mest horrible denne mannen har gjort. Det er grunn til å tro at Zohran Mamdani ikke får politibeskyttelse per i dag. Hvis en gæren høyreekstremist plaffer ham ned på åpen gate, er det fullt mulig at Trump benåder ham etterpå. Dette vet høyreekstremistene. Dette vet også Mamdani – men han lar seg ikke skremme.

Medier

Om journa­lis­tikkens iboende høyre­po­pu­lisme

Det blir stadig henvist til at journalister er venstrevridde, siden det blir vist i meningsmålinger som blir presentert på mediedagene i Bergen, der redaktører av alle slag deltar, og på andre mediekonferanser. Det blir presentert som en sjokkerende nyhet fordi det indikerer en demokratisk skjevhet. Men det verken valgtapere fra Høyre eller andre ser, eller peker på, er at mediene fungerer som et kollektivt høyrepopulistisk apparat, simpelthen ved sin natur å bare være opptatt av enkeltsaker, en endeløs rekke, mens de færreste er opptatt av helheten. Carl I. Hagen skjønte dette, og selvsagt hans etterfølgere. I alle enkeltsaker er det lett å tenke seg hvor flertallet, den tause majoritet, befinner seg. Så selv om flertallet av mine gamle kolleger som samfunnsborgere og velgere har mest sympati med venstresidens partier, fungerer deres nyhetsproduksjon som gavepakker til partier som koser seg med misnøye. Tenk bare på alle enkeltsaker i helsevesenet. Om pasienter i kø, pasienter som ikke får sin medisin av beslutningsforum. Eller tenk på Nav.

Tanzania

Mine tanza­nia­nske brødre og søstre

Til mine brødre og søstre: Vi står sammen i sorgen, gir hverandre klemmer og trøst, selv når ordene ikke strekker til. Vi bærer hjemlandet i hjertet, selv her langt borte, der snøen faller, men minnene er varme. I drømmene er jeg glad: Kilimanjaro, stolt og taus, Zanzibar, med sin duft av krydder og nellik, Serengeti, der dyrene vandrer fritt. Når jeg våkner, er drømmen borte, og jeg ser et land jeg elsker bli nevnt med uro. Navnet som før betydde fred, nå skrevet i sorg. Mungu wabariki Watanzania. Gud velsigne tanzanianere.