DebattMedier

Om journa­lis­tikkens iboende høyrepo­pu­lisme

Stein Aabø

Det blir stadig henvist til at journalister er venstrevridde, siden det blir vist i meningsmålinger som blir presentert på mediedagene i Bergen, der redaktører av alle slag deltar, og på andre mediekonferanser. Det blir presentert som en sjokkerende nyhet fordi det indikerer en demokratisk skjevhet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Språk

Reine ord om den norske impe­ria­lismen?

I Stortinget eller i Klassekampen sine redaksjonelle kommentarer er det ikke lenger noen som bruker reine ord om norsk imperialisme. Sjøl ikke SV eller Rødt bruker dette begrepet om den norske staten sin kapitaleksport. Kapitaleksport har vært et klassisk kjennetegn ved imperialismen i mer enn hundre år. Norge har mindre enn en promille av verdens befolkning. Statens investeringsfond eier mellom en og to prosent av verdens børsnoterte aksjer pluss forretningseiendommer og obligasjoner. En betydelig imperialist. Et overveldende flertall i Stortinget støtter at Oljefondet fortsatt skal sette sin lit til den USA-ledede imperialismen og de største selskapene i USA. Stortinget står med bare 19 stemmer imot sammen med den skrantende supermakta. Norge skal fortsatt støtte USA økonomisk og militært i kampen mot et stadig sterkere økonomiske og industrielt Kina.

Helge G. Galtrud
Usa

Mamdani er i livsfare

Grupper som Oath Keepers og Proud Boys vold som særmerke. Mange av medlemmene var med på stormingen av Kongressen i 2021. Trumps kollektive benådning i etterkant er noe av det mest horrible denne mannen har gjort. Det er grunn til å tro at Zohran Mamdani ikke får politibeskyttelse per i dag. Hvis en gæren høyreekstremist plaffer ham ned på åpen gate, er det fullt mulig at Trump benåder ham etterpå. Dette vet høyreekstremistene. Dette vet også Mamdani – men han lar seg ikke skremme.

Rudi Kessel
Tanzania

Mine tanza­nia­nske brødre og søstre

Til mine brødre og søstre: Vi står sammen i sorgen, gir hverandre klemmer og trøst, selv når ordene ikke strekker til. Vi bærer hjemlandet i hjertet, selv her langt borte, der snøen faller, men minnene er varme. I drømmene er jeg glad: Kilimanjaro, stolt og taus, Zanzibar, med sin duft av krydder og nellik, Serengeti, der dyrene vandrer fritt. Når jeg våkner, er drømmen borte, og jeg ser et land jeg elsker bli nevnt med uro. Navnet som før betydde fred, nå skrevet i sorg. Mungu wabariki Watanzania. Gud velsigne tanzanianere.

Zeynab Aljabry