– Vi opplever at vi til de grader treffer på formålet til mediestøtta, sier Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Altinget.
Men de får likevel ikke en del av potten i år. Medietilsynet mener nemlig de ikke oppfyller kravene for å motta pressestøtte. Fredag kom årets tildelinger, og Altinget får for andre år på rad avslag på sin søknad.
Samtidig er ti nye medier inne i ordningen. Deriblant Inyheter, som drives av Helge Lurås, og Samtiden.
Per Brikt Olsen, direktør i Fagpressen, mener årets tildelinger viser at det er på tide å endre tildelingskravene for nasjonale nisjemedier.
Fire medier fikk avslag
Mediene som søker om støtte, plasseres i én av fire kategorier. Nasjonale nisjemedier er én av disse kategoriene.
Fire nasjonale nisjemedier har i år fått avslag:
- Altinget.
- Watch Media.
- Dagens Medisin.
- Motparten.
Det er særlig avslaget av de to første mediene som får Olsen til å reagere. Medietilsynet mener de ikke oppfyller kravet om kun å gi ut ett nyhets- og aktualitetsmedium.
Altinget har nemlig sju forskjellige «politiske nisjer» som man kan abonnere på, for eksempel «arbeidsliv» og «forsvar». Medietilsynet mener derfor Altinget søker på vegne av sju forskjellige aviser.
– I sum oppfyller alle Altingets nisjer kravet om bredde. Jeg opplever at de straffes for at de har en annen forretningsmodell, sier Olsen.
Den samme begrunnelsen for avslaget gir Medietilsynet for Watch Media, som blant annet har Energiwatch og Finanswatch.
Peker på Samtidens skifte
Kriteriene for pressestøtte bør bli enklere og tydeligere, mener Olsen.
– Kravet om at man skal være ett nettsted høres tilforlatelig ut, men i virkeligheten er det mange nye nisjemedier som organiserer seg annerledes. Det er egentlig bare en teknikalitet som gjør at de faller utafor ordningen, sier han.
– Men Altinget og Watch Media er kjent med reglene. De kunne valgt å organisere seg annerledes?
– Det er lett å si, men det kan ikke bli sånn at man bare tilpasser utgavene sine til pressestøtta, sånn som Magne Lerø har sagt at han har gjort med Samtiden. For meg blir det feil, sier Olsen og legger til:
– Dette burde dreie seg om hva du bidrar med i samfunnsdebatten og ikke hvilken forretningsmodell du har valgt.
Samtiden støtter avslag
Formålet med støtteordningen er å «stimulere til et mangfold» av medier over hele landet og fremme uavhengig journalistikk.
Olsen mener hensikten med pressestøtta ikke oppfylles når medier som har mindre bredde enn Altinget får støtte.
– Hvis du hører på hvilke medier som refereres til på «Nyhetsmorgen» eller «Dagsnytt 18», er det ofte Energiwatch eller Altinget eller Rett24. Nisjemediene er med på å sette dagsordenen, sier han.
Magne Lerø reagerer på Olsens uttalelser om Samtiden.
– Han kan ikke ha tenkt seg nøye om før han sa det. Hvis det er en ordning du vil inn i, så må du jo sørge for at du tilpasser deg den, sier Lerø.
Han synes det er riktig av Medietilsynet å ikke gi Altinget pressestøtte.
«Nisjemediene er med på å sette dagsordenen.»
— Per Brikt Olsen, direktør i Fagpressen
– Jeg forstår at man ikke har åpnet for at Altinget skal få støtte. Selv om de kaller alt Altinget, så har de delt det opp i sju ulike abonnement, og da tilfredsstiller ingen av dem kravet om bredde.
Altinget vil ha ny regler
Dét er Altingets sjefredaktør Veslemøy Østrem uenig i.
– Vi har aldri sett på oss selv som sju aviser. Altinget er én avis med én ansvarlig redaktør og én nyhetsredaktør. For oss er det helt absurd, og vi mener det er forskjell på å være avis og å tilby ulike abonnementer.
– Vi tror jo heller ikke at Medietilsynet ønsker sju søknader om pressestøtte fra oss, til en pott som allerede er for liten, sier hun.
Altinget ble nylig kjøpt opp av danske JP/Politikens Hus.
– Vi mener vi bør likestilles med aviser som tilbyr ulike abonnementsprodukter, som for eksempel helgepakker eller premium-produkter.
Østrem er enig med Per Brikt Olsen om at reglene for pressestøtta er utdaterte.
– Jeg forstår at mediebransjen utvikler seg fort, og at det kan være vanskelig å henge med. Vi opplever at Medietilsynet ikke forstår nisjemarkedet og at vi blir behandlet som små dagsaviser. Hvis dagens regler virker hemmende for innovasjonen som skjer i mediene, så er det skadelig for bransjen.
Regjeringen venter til 2027
Klassekampen har spurt politisk ledelse i Kulturdepartementet om de vil vurdere å endre på kravene for pressestøtte for nasjonale nisjemedier.
«Kompliserte selskapsstrukturar kan gjere det vanskeleg å slå fast om tilskotet er brukt i tråd med føresetnadene. Difor er det ein regel om at eit medieselskap berre kan gi ut eitt nyheits- og aktualitetsmedium», skriver statssekretær Anette Stegegjerdet Norberg (Ap) i en e-post via departementets kommunikasjonsenhet.
Hun legger til at de vil vurdere innspill til endringer i pressestøtta når de går i gang med arbeidet med budsjettet for 2027. Der vil styringssignalene for pressestøtta for de neste fire årene ligge.
