Kenneth Moe
Camgirl
Pelikanen 2025, 101 sider
På ett av flere steder hvor jeg okker meg under lesninga av Kenneth Moes dialogtekst «Camgirl», sier den unge jenta romanen er oppkalt etter, i et anfall av frustrasjon: «Jeg er en jævla klisjé, okei?!». Det stemmer jo, hennes arbeid er å spille på seksuelle fantasier for å tjene penger (et arbeid som i Moes verden er lett å lese som parallell til forfattervirket), og klisjeen er dermed et virkemiddel. Men det er én ting at jenta sier at hun er en klisjé – en annen er at hun, som litterær figur, faktisk er det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
