Kronikk

Oljefondet og den nye kolonialismen

Jens Stoltenberg vil justere oljefondets etikkråd til en ny tid. I realiteten skal vi slutte å spørre om hva som er rett, og gjøre det som lønner seg.

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Det norske oljefondet – Statens pensjonsfond utland – framstår utad som et moderne mirakel: en mønstergyldig kombinasjon av fornuft, fremsyn og etikk. Det er blitt et monument over vår nasjonale selvforståelse – et bilde av Norge som klokt, ansvarlig og solidarisk. Men bak de balanserte rapportene og den svimlende formuen på over 20.000 milliarder kroner skjuler det seg et etisk drama – et moderne epos om makt, penger og selvrettferdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.

Midt i en dyp politisk krise og etter et kata­strofalt jordskjelv skal Venezuela forhandle om sin politiske framtid.