Det norske oljefondet – Statens pensjonsfond utland – framstår utad som et moderne mirakel: en mønstergyldig kombinasjon av fornuft, fremsyn og etikk. Det er blitt et monument over vår nasjonale selvforståelse – et bilde av Norge som klokt, ansvarlig og solidarisk. Men bak de balanserte rapportene og den svimlende formuen på over 20.000 milliarder kroner skjuler det seg et etisk drama – et moderne epos om makt, penger og selvrettferdighet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
