Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Svar til Bård Bergsjø

Rune Skarstein (Tidlegare førsteamanuensis ved NTNU)

Det er godt dokumentert i forsking at særleg skatt på aksjeformue kanskje er det mest effektive tiltaket for å bremse veksten i ulikskap i formuar og inntekt. Så vidt eg kan sjå, er hovudargumentet til aksjonen mot skatt på aksjeformue at han favoriserer utanlandske eigarar, fordi dei slepp å betale han. (jf. intervju med Knut Flakk i Klassekampen 13. september og kronikk i E24, 27. september.) For at «diskrimineringa av norske eigarar» skal bli fjerna, foreslo eg i min artikkel i Klassekampen den 22. oktober at regelen om skatt på aksjeformue som no er «residensbasert», blir endra til at han blir «verksemdsbasert», slik at han omfattar all formue knytt til verksemd eller eigedom i Norge.

I ein kommentar til min artikkel hevdar Bård Bergsjø i Klassekampen 24. oktober at å krevje inn skatt på aksjeformue frå personar som har bustad utanlands, «er verken juridisk eller praktisk mulig». Hans hovudargument er at Norges skatteavtalar med ei rekkje land vil hindre ei slik omlegging. Her er to grunnar til at eg er usamd.

«Eg er usamd»

For det første må personar som ikkje har skattemessig bustad i Norge, betale formueskatt på fast eigedom eller lausøyre. (Jf. til dømes Stortingsproposisjon for budsjettåret 2025, Prop. 1LS, s 179.)

For det andre må personar som ikkje har bustad i Norge, betale skatt på aksjeutbytte i norske selskap, såkalla «kjeldeskatt». (Jf. rundskriv frå Skatteetaten, «Utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer».) Det betyr at før aksjeutbytte blir utbetalt til utanlandske aksjonærar, må det norske selskapet trekkje frå kjeldeskatt som blir overført til staten. Dette gjeld også aksjonærar i land som Norge har skatteavtale med. Dersom aksjonærar i desse landa betalar innanlandsk skatt (også) på utbytte frå norske selskap, kan dei søkje om å få redusert skattesats ved trekket av kjeldeskatt.

Eg kan ikkje sjå at det finst skattepolitiske hindringar for å inkludere skatten på aksjeformue i opplegget med kjeldeskatt. På same måten som skatt på aksjeutbytte, kan skatt på aksjeformue bli trekt frå utbyttet før utbetaling til utanlandsk aksjonær. På denne måten blir det skatt på formuane til eigarar busette utanlands, same om formuane deira består av fast eigedom, lausøyre eller aksjar. Ikkje berre vil dette gjere slutt på tapet av skatt på aksjeformue grunna at norske eigarar har skaffa seg bustad utanlands (nær ti milliardar kroner i 2025), men også kronargumentet mot skatt på aksjeformue vil forsvinne.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim