Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Svar til Bård Bergsjø

Rune Skarstein (Tidlegare førsteamanuensis ved NTNU)

Det er godt dokumentert i forsking at særleg skatt på aksjeformue kanskje er det mest effektive tiltaket for å bremse veksten i ulikskap i formuar og inntekt. Så vidt eg kan sjå, er hovudargumentet til aksjonen mot skatt på aksjeformue at han favoriserer utanlandske eigarar, fordi dei slepp å betale han. (jf. intervju med Knut Flakk i Klassekampen 13. september og kronikk i E24, 27. september.) For at «diskrimineringa av norske eigarar» skal bli fjerna, foreslo eg i min artikkel i Klassekampen den 22. oktober at regelen om skatt på aksjeformue som no er «residensbasert», blir endra til at han blir «verksemdsbasert», slik at han omfattar all formue knytt til verksemd eller eigedom i Norge.

I ein kommentar til min artikkel hevdar Bård Bergsjø i Klassekampen 24. oktober at å krevje inn skatt på aksjeformue frå personar som har bustad utanlands, «er verken juridisk eller praktisk mulig». Hans hovudargument er at Norges skatteavtalar med ei rekkje land vil hindre ei slik omlegging. Her er to grunnar til at eg er usamd.

«Eg er usamd»

For det første må personar som ikkje har skattemessig bustad i Norge, betale formueskatt på fast eigedom eller lausøyre. (Jf. til dømes Stortingsproposisjon for budsjettåret 2025, Prop. 1LS, s 179.)

For det andre må personar som ikkje har bustad i Norge, betale skatt på aksjeutbytte i norske selskap, såkalla «kjeldeskatt». (Jf. rundskriv frå Skatteetaten, «Utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer».) Det betyr at før aksjeutbytte blir utbetalt til utanlandske aksjonærar, må det norske selskapet trekkje frå kjeldeskatt som blir overført til staten. Dette gjeld også aksjonærar i land som Norge har skatteavtale med. Dersom aksjonærar i desse landa betalar innanlandsk skatt (også) på utbytte frå norske selskap, kan dei søkje om å få redusert skattesats ved trekket av kjeldeskatt.

Eg kan ikkje sjå at det finst skattepolitiske hindringar for å inkludere skatten på aksjeformue i opplegget med kjeldeskatt. På same måten som skatt på aksjeutbytte, kan skatt på aksjeformue bli trekt frå utbyttet før utbetaling til utanlandsk aksjonær. På denne måten blir det skatt på formuane til eigarar busette utanlands, same om formuane deira består av fast eigedom, lausøyre eller aksjar. Ikkje berre vil dette gjere slutt på tapet av skatt på aksjeformue grunna at norske eigarar har skaffa seg bustad utanlands (nær ti milliardar kroner i 2025), men også kronargumentet mot skatt på aksjeformue vil forsvinne.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Leila Aftahi
Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Mari Morken,
Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».

Olav Bakken Jensen