Per Magne Pedersen har delt denne artikkelen med deg.

Per har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Svar til Bård Bergsjø

Rune Skarstein (Tidlegare førsteamanuensis ved NTNU)

Det er godt dokumentert i forsking at særleg skatt på aksjeformue kanskje er det mest effektive tiltaket for å bremse veksten i ulikskap i formuar og inntekt. Så vidt eg kan sjå, er hovudargumentet til aksjonen mot skatt på aksjeformue at han favoriserer utanlandske eigarar, fordi dei slepp å betale han. (jf. intervju med Knut Flakk i Klassekampen 13. september og kronikk i E24, 27. september.) For at «diskrimineringa av norske eigarar» skal bli fjerna, foreslo eg i min artikkel i Klassekampen den 22. oktober at regelen om skatt på aksjeformue som no er «residensbasert», blir endra til at han blir «verksemdsbasert», slik at han omfattar all formue knytt til verksemd eller eigedom i Norge.

I ein kommentar til min artikkel hevdar Bård Bergsjø i Klassekampen 24. oktober at å krevje inn skatt på aksjeformue frå personar som har bustad utanlands, «er verken juridisk eller praktisk mulig». Hans hovudargument er at Norges skatteavtalar med ei rekkje land vil hindre ei slik omlegging. Her er to grunnar til at eg er usamd.

«Eg er usamd»

For det første må personar som ikkje har skattemessig bustad i Norge, betale formueskatt på fast eigedom eller lausøyre. (Jf. til dømes Stortingsproposisjon for budsjettåret 2025, Prop. 1LS, s 179.)

For det andre må personar som ikkje har bustad i Norge, betale skatt på aksjeutbytte i norske selskap, såkalla «kjeldeskatt». (Jf. rundskriv frå Skatteetaten, «Utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer».) Det betyr at før aksjeutbytte blir utbetalt til utanlandske aksjonærar, må det norske selskapet trekkje frå kjeldeskatt som blir overført til staten. Dette gjeld også aksjonærar i land som Norge har skatteavtale med. Dersom aksjonærar i desse landa betalar innanlandsk skatt (også) på utbytte frå norske selskap, kan dei søkje om å få redusert skattesats ved trekket av kjeldeskatt.

Eg kan ikkje sjå at det finst skattepolitiske hindringar for å inkludere skatten på aksjeformue i opplegget med kjeldeskatt. På same måten som skatt på aksjeutbytte, kan skatt på aksjeformue bli trekt frå utbyttet før utbetaling til utanlandsk aksjonær. På denne måten blir det skatt på formuane til eigarar busette utanlands, same om formuane deira består av fast eigedom, lausøyre eller aksjar. Ikkje berre vil dette gjere slutt på tapet av skatt på aksjeformue grunna at norske eigarar har skaffa seg bustad utanlands (nær ti milliardar kroner i 2025), men også kronargumentet mot skatt på aksjeformue vil forsvinne.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forleggeri

Glimrende råd

Brev fra Astrid Lindgren til Damm er utgangspunkt for en tankevekkende artikkel i Bokmagasinet lørdag 29. november. Tankevekkende, fordi jeg nettopp hadde gjort meg ferdig (for tredje gang) med Torgrim Eggens fantastiske biografi om Axel Jensen, der han gjenga glitrende refusjoner og glimrende råd fra Cappelen-sjef, Henrik Groth, av typen: «…. Trykk det på eget forlag, men kom tilbake når De har skrevet noe vi forstår», eller: «Ja frøken, da lover De meg at De aldri mer kommer til å skrive så meget som en eneste linje», eller, en virkelig perle: «Under den viktige innspurten som nå forstår, vil jeg anbefale at hun så ofte som mulig oppholder seg på kjøkkenet, der hun skal tilberede nærings- og vitaminrik kost for dikteren. Ellers må hun spille på harpe og danse når ditt sinn formørkes, og for øvrig ligge utstrakt på et tigerskinn ved siden av skrivebordet i påvente av vennlige øyekast mellom kapitlene». Disse har fått meg til å a) lure på hva forleggere egentlig skriver til sine forfattere for tiden og b) ønske meg en bok med samling av Groths refusjonsbrev. Men artikkelen gjorde det dessverre klart at av de siste er det nok ikke mange som er oppbevart.

Jon Winding-Sørensen
Israel

Fortsatt like «nøytrale», NRK?

NRK-ledelsen har gjentatt at det er EBU som skal ta beslutningen om Israels deltakelse i European Song Contest (ESC) 2026, og at NRK fortsatt ikke har planer om å ta saken til et nasjonalt nivå. Den annonserte desember-avstemningen i EBU om Israels deltakelse i ESC 2026 er nå utsatt «etter konsultasjoner». Det norske standpunktet må være klart: Krev avstemning 5. desember. Stem nei til israelsk deltakelse. Om Israel får bli, må Norge trekke seg. I målingen gjort for NRK av Norstat (publisert i november), svarte 60 prosent at NRK burde stemme nei til israelsk deltakelse i Eurovision, i nett-avstemmingen i samme sak svarte 80 prosent nei til israelsk deltakelse (over 33.000 deltok). NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har tidligere sagt at NRK ikke er for en kulturboikott av Israel og at NRK skal være upartisk og ‘nøytral’ i slike saker.

Mads Gilbert og Charlotte Qvale
Budsjettforhandlinger

Når selv­ska­ding er første­val­get

To av landets fremste politiske kommentatorer, på hver sin side i det politiske landskapet, Aftenpostens Kjetil Alstadheim og Klassekampens Bjørgulv Braanen, mener budsjettavtalen mellom Ap, Sp og Rødt burde være god nok også for SV og MDG. Venstresiden kunne altså fremstått som en samlet politisk kraft, og gjort alle påstander om tuttifrutti-kaos til skamme – altså en skikkelig seier for venstresiden i norsk politikk. I stedet opplever vi at MDG og SV har behov for egenmarkeringer. SV hadde malt seg inn i et hjørne når det gjelder løfter om Gaza. Først skulle disse være innfridd før de kunne delta i budsjettforhandlingene, deretter ble løftene forskjøvet; nå skulle de bli en del av forhandlingene. SV burde forstått at disse løftene ikke kunne innfris, og om de hadde blitt innfridd så ville de ikke ha noen betydning for situasjonen i Gaza. Først var det kun MDG som brøt forhandlingene, men så fulgte SV raskt etter. Men nå heter det at de egentlig ville fortsette forhandlingene, men i motsetning til Sp og Rødt, var det noen tidsfrister de ikke hatt fått med seg. Nå er SVs holdning at med noen justeringer, skal det være mulig å bli med i et budsjettflertall. MDG-leder Arild Hermstad har imidlertid låst seg, han sier: «Vi kan ikke stemme for et budsjett som betyr at det slippes ut 200.000 tonn mer CO₂».

Odd E. Rambøl