DebattOljefondet

Etikk eller politikk?

Stoltenbergs refs av venstresiden vedrørende oljefondet er et studium i tendensiøs og tvetydig ordbruk. Han sier at han er imot en «politisk bruk» av oljefondet, men det på den andre siden skal være et «etisk rammeverk». Nå har debatten dreid seg om hvorvidt vi skal unngå å investere i selskaper som direkte eller indirekte bidrar til å krenke menneskerettighetene. Er dette «etisk» eller er det «politisk»? De aller fleste politiske utspill har en etisk side. All politikk foregir å skape et bedre liv for alle. Dette er den etiske siden av politikken. Det Stoltenberg sier her, henger logisk sett ikke på greip. Men det er klart: venstresiden har alltid hatt som en av sine viktigste målsettinger å skape mer rettferdighet, og minske ulikhet, mer enn høyresiden, som i høyden unner seg et beklagelsens sukk og sier som Erna Solberg en gang sa: «Å skape større likhet er dessverre vanskelig, veldig vanskelig». Men det er for så vidt greit at vi innser at Jens Stoltenberg tilhører den grenen av sosialdemokratiet som – ulikt veteranene og grunnleggerne – ikke legger noen vekt på å skape et rettferdigere samfunn. Vi som fortsatt kjemper for rettferdighet bør ikke stemme på ham.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

Hvilket «narrativ» deler du, Brock-Utne?

Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi». Som hennes fortelling om nedgangen i antall atomvåpen.

Ukraina

Svar til Byrkjeland

Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.

Våpeneksport

Har vi ein våpen­in­dustri som ikkje toler dagslys?

I 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.