I Europa utspiller det seg i disse dager et drama som kan komme til å forandre kontinentets rolle i verdensøkonomien.
Det begynte da Nederland tirsdag forrige uke tvang til seg kontroll over den kinesisk-eide halvleder-giganten Nexperia, som har sitt hovedkvarter i landet.
Nederlandske myndigheter har forklart det ekstraordinære tiltaket med at europeisk økonomisk sikkerhet sto på spill. Men eksperter Klassekampen har snakket med, tror en vel så viktig årsak har vært press fra USA.
Kinesiske myndigheter er rasende og har svart med å strupe eksport fra Nexperias produksjonsenheter i Kina. En allerede haltende europeisk bilindustri, som er totalt avhengig av Nexperias halvledere, trues nå av en katastrofal stillstand.
Intense forhandlinger pågår nå mellom EU og Kina. Men eksperter advarer om at saken har større implikasjoner: Europa trenger en ny retning for å unngå å gå under i oppgjøret mellom USA og Kina.
Et barn av globaliseringen
Med hovedkvarter i Nijmegen og eierskap i Zhejiang er det ikke lett å avgjøre om halvleder-produsenten Nexperia er nederlandsk eller kinesisk.
Og for ikke lenge siden hadde det egentlig ikke så mye å si: Nexperia er et barn av globaliseringen.
Tidligere var selskapet bare en del av den Nederland-baserte halvlederprodusenten NXP. I 2016 bestemte ledelsen i NXP seg for å selge enheten som leverte halvledere til relativ enkel forbrukerelektronikk, hvor veksten hadde begynt å flate ut.
I 2017 tok kinesiske investorer over denne enheten og gjorde den til et selskap med navnet Nexperia. I 2018 ble selskapet kjøpt opp av Wingtech Technology, et teknologiselskap som har Kinas regjering som en av eierne.
Under Wingtech mottok selskapet massive investeringer og brukte pengene på å utvikle halvledere for blant annet bilindustrien. I tillegg til å utvide produksjonsenhetene i Europa satte de også opp produksjonsledd i Dongguan i Kina. Boomen i den kinesiske elbilindustrien bidro til at selskapet de følgende årene gikk fra å være en døende del av NXP, til et profitabelt og raskt ekspanderende selskap.
Men i dagens verden er det ikke lenger plass til selskap som Nexperia.
Haags «kapring»
Forrige uke tok økonomidepartementet i Nederland i bruk en 70 år gammel lov fra den kalde krigen, som tillater regjeringen å ta kontroll over selskaper under nasjonale sikkerhetskriser.
Loven har aldri blitt brukt før og er svært inngripende. I Kina ble det som skjedde omtalt som en «kapring» av et privat selskap.
Myndighetene i Nederland har fjernet den kinesiske ledelsen og tatt direkte kontroll over styret. I intervjuer med kinesisk media forteller flere kinesiske ansatte at de har blitt kastet ut av Nexperias lønnssystem og andre interne systemer.
Hendelsen har sjokkert Beijing. De blokkerer nå Nexperias produkter fra å eksporteres fra Kina. Dette har store konsekvenser for selskapets operasjoner, siden 80 prosent av halvlederne de produserer, ferdigstilles i Kina.
For en allerede famlende europeisk bilindustri kan det bli en krise uten sidestykke.
Full produksjonsstopp
«Hvis Nexperias halvlederforsyning ikke løses umiddelbart, vil det føre til betydelige brudd i produksjonen for så å si alle våre medlemmer», skriver Sigrid de Vries, leder av European Automobile Manufacturers Association, i en presseuttalelse. Det er hovedorganisasjonen for hele den europeiske bilindustrien. De mest grunnleggende elektroniske systemene i biler fra Volvo, BMW og Volkswagen bruker brikker fra Nexperia.
De Vries er ikke aleine om bekymringene. Nexperia-saken blir omtalt som den største krisa halvlederindustrien har opplevd siden pandemien.
«Hvis tilgangen til bil-halvlederne ikke gjenopptas raskt, vil det forstyrre produksjonen og ha en ringvirkning i andre bransjer» sa John Bozzella, administrerende direktør i Alliance for Automotive Innovation, nylig under en pressekonferanse. Alliansen representerer nesten alle store bilprodusenter globalt, inkludert General Motors, Toyota, Ford og Hyundai.
Nederlands økonomiminister, Vincent Karremans, har forsøkt å rettferdiggjøre «kapringen» med at det handlet om Europas økonomiske sikkerhet.
– Dette var ikke en handling jeg tok lett på. Nexperias halvledere er brukt i nesten alt, forklarte Karremans i et intervju med nederlandsk TV-intervju på mandag.
Likevel mente han at den var nødvendig. Han viste til frykten for at eierselskapet Wingtech ville flytte hele Nexperias operasjon til Kina.
– Det er derfor jeg gjorde dette, for å beskytte den unike posisjonen til selskapet i den nederlandske og europeiske økonomien, sa han.
Eksperter Klassekampen har snakket med, mener dette var en reell bekymring for myndighetene i Nederland. Samtidig tror de en vel så viktig faktor kan ha vært trusler fra USA, som ønsker å strupe Kinas tilgang på akkurat den typen teknologi som Nexperia representerer.
De amerikanske truslene
USA har over tid utviklet et effektivt verktøy for å regulere verdens selskapers tilgang på spesifikke teknologier og ressurser, kalt Entity List.
Dette er en liste over enheter som må ha godkjenning fra USAs regjering før de kan få tilgang på blant annet amerikansk teknologi. Lista ble først utviklet for å hindre spredningen av atomvåpen, men har i dag blitt USAs foretrukne våpen for å sabotere for Kinas teknologiske framskritt.
Over 750 kinesiske selskaper befinner seg per i dag på lista. Siden desember i fjor har det også inkludert Nexperias hovedeier: Wingtech.
Den spanske økonomen Alicia Garcia-Herrero, seniorstipendiat ved den Brussel-baserte tankesmia Bruegel, mener dette bidro til at nederlandske myndigheter følte seg presset.
«Inkluderingen av Wingtech i USAs Entity List i desember har skapt frykt for eksportrestriksjoner og problemer relatert til tilgang på teknologi», skriver Garcia-Herrero i en e-post til Klassekampen.
En avsløring av Financial Times bekrefter at trusler fra USA om å innføre restriksjoner mot Nexperia, var den største bekymringen som ledet til Nederlands avgjørelse. Avisa viser til at USA de siste månedene har presset nederlandske myndigheter hardt til å gjøre noe med det kinesiske eierskapet og styret.
«Nederland har havnet midt i kampen mellom USA og Kina om teknologisk dominans», skrev Financial Times.
Avskrekker kinesisk kapital
Industrielt samarbeid med Kina har blitt en viktig kilde til både investering og teknologi for en haltende europeisk industri. I noen land, som Spania, Ungarn og Frankrike, er det et håp om at kinesiske investeringer i industri innen fornybar energi og bilproduksjon kan være en del av redningen for et kontinent som mange frykter står overfor en akselererende avindustrialisering.
«Dette var ikke en handling jeg tok lett på. Nexperias halvledere er brukt i nesten alt.»
— Vincent Karremans, Nederlands økonomiminister
Garcia-Herrero tror Nexperia-saken truer slikt industrisamarbeid framover.
«Denne utviklingen vil sannsynligvis legge belastninger på industribåndene mellom EU og Kina, ettersom kinesiske firmaer vil nøle med å investere i Europa på grunn av risiko for driftsforstyrrelser eller innvikling i amerikanske sanksjoner, økende regulatoriske hindringer og reduserte samarbeidsmuligheter», skriver økonomen.
«Bør det være en bekymring at dette kan avskrekke framtidige kinesiske investeringer i europeisk industri?»
«Det er en berettiget bekymring – før intervensjonen hadde Nexperia gjort betydelige investeringer i europeiske anlegg, og denne overtakelsen kan motvirke lignende kinesiske investeringsforpliktelser og dermed begrense finansieringen for industriell vekst i EU», mener Garcia-Herrero.
Europas vendepunkt
Det pågår nå samtaler mellom myndighetene i Nederland, EU-kommisjonen og Beijing, i et forsøk på å løse problemet. Disse samtalene fortsatte i går, uten at en løsning ble funnet.
En presseansvarlig for Nexperia, Stefan Pack, viser på e-post til Klassekampen til en presseuttalelse, som gjentar Haags begrunnelser for tiltakene, og at selskapet er i samtaler med kinesiske myndigheter. Han skriver samtidig at selskapets operasjoner i Hamburg ikke er blitt påvirket.
Samtidig mener ekspertene at saken viser til et mer grunnleggende problem som Europa står overfor i tida som kommer.
Nøkkelen til Nexperias tidligere suksess var et komplekst og skjørt nettverk av teknologi fra Kina og Nederland, tysk og kinesisk industriekspertise, samt åpne marked. Det hadde ikke vært mulig uten Europas åpenhet.
Nå har selskapet havnet i skuddsonen i en intens kamp mellom USA og Kina for teknologisk dominans.
Sagaen om Nexperia markerer dermed et veiskille for Europas rolle i den globale økonomien – fra åpenhet til både øst og vest, må blokka nå stake ut en ny vei for å ikke bli skvist under tyngden av stormaktsrivaliseringen.
Altynay Junusova, en analytiker ved den tyske tankesmia Mercator Institute for China Studies, skriver i en e-post til Klassekampen at Nexperia-saken viser at Europa må «beskytte sine kritiske teknologier» og interesser fra USA-Kina-rivaliseringen.
Det samme mener Paul Timers, professor i geopolitikk og teknologi ved universitetet i Leuven. Til nederlandske NRC sier han at krisa kan bli et «vendepunkt» for Europa:
«Vi må ha vår egen politikk. Selvfølgelig er vi veldig avhengig av USA, men jeg tror det ville vært klokt av oss å ikke bli dratt inn i den ideologiske debatten og være pragmatisk.»
«Dette er geoøkonomi på steroider», sier professoren.
