Leder

Stoltenberg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram.

«Støre er lite villig til å opplyse saken.»

En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig. For det er en aldri så liten skandale om statsministeren ikke er orientert om innholdet i statsbudsjettet, eller ikke har fått viktige detaljer med seg, særlig om en sentral valgkampsak som ferjesaken tross alt har vært. Lokale Ap-ere har brukt gratis ferje som et viktig argument mot å stemme Høyre og Frp, og nestleder Jan Christian Vestre har lagd en valgkampvideo hvor gratis ferje har sentral plass. Dette er også en sak som griper inn i samarbeidsklimaet med budsjettpartner Senterpartiet, som nå avviser forhandlinger om regjeringens forslag.

Det vil sitte langt inne for Støre å innrømme at det er slik det henger sammen, for i så fall sier statsministeren at han ikke har kontroll på regjeringens mest sentrale styringsdokument, statsbudsjettet. Da ser det dessuten ut som finansminister Jens Stoltenberg er på selvstyr i Finansdepartementet. På spørsmål fra VG om Støre visste at gratis ferje var tatt ut av budsjettet, tar statsministeren en kort pause før han svarer: «Jeg er klar over hvordan budsjettet var.» Til NTB sier Støre: «Egentlig er det ingen som har løyet her. Det har vært omstendigheter som har vært uheldige.» Spørsmålet er om den uheldige omstendigheten er at Støre ikke kjente innholdet i budsjettet. I så fall er det en vel så stor skandale som om han hadde løyet til det norske folk få dager før valget.

Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.