Leder

Stoltenberg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram.

«Støre er lite villig til å opplyse saken.»

En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig. For det er en aldri så liten skandale om statsministeren ikke er orientert om innholdet i statsbudsjettet, eller ikke har fått viktige detaljer med seg, særlig om en sentral valgkampsak som ferjesaken tross alt har vært. Lokale Ap-ere har brukt gratis ferje som et viktig argument mot å stemme Høyre og Frp, og nestleder Jan Christian Vestre har lagd en valgkampvideo hvor gratis ferje har sentral plass. Dette er også en sak som griper inn i samarbeidsklimaet med budsjettpartner Senterpartiet, som nå avviser forhandlinger om regjeringens forslag.

Det vil sitte langt inne for Støre å innrømme at det er slik det henger sammen, for i så fall sier statsministeren at han ikke har kontroll på regjeringens mest sentrale styringsdokument, statsbudsjettet. Da ser det dessuten ut som finansminister Jens Stoltenberg er på selvstyr i Finansdepartementet. På spørsmål fra VG om Støre visste at gratis ferje var tatt ut av budsjettet, tar statsministeren en kort pause før han svarer: «Jeg er klar over hvordan budsjettet var.» Til NTB sier Støre: «Egentlig er det ingen som har løyet her. Det har vært omstendigheter som har vært uheldige.» Spørsmålet er om den uheldige omstendigheten er at Støre ikke kjente innholdet i budsjettet. I så fall er det en vel så stor skandale som om han hadde løyet til det norske folk få dager før valget.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.