Leder

Stoltenberg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram.

«Støre er lite villig til å opplyse saken.»

En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig. For det er en aldri så liten skandale om statsministeren ikke er orientert om innholdet i statsbudsjettet, eller ikke har fått viktige detaljer med seg, særlig om en sentral valgkampsak som ferjesaken tross alt har vært. Lokale Ap-ere har brukt gratis ferje som et viktig argument mot å stemme Høyre og Frp, og nestleder Jan Christian Vestre har lagd en valgkampvideo hvor gratis ferje har sentral plass. Dette er også en sak som griper inn i samarbeidsklimaet med budsjettpartner Senterpartiet, som nå avviser forhandlinger om regjeringens forslag.

Det vil sitte langt inne for Støre å innrømme at det er slik det henger sammen, for i så fall sier statsministeren at han ikke har kontroll på regjeringens mest sentrale styringsdokument, statsbudsjettet. Da ser det dessuten ut som finansminister Jens Stoltenberg er på selvstyr i Finansdepartementet. På spørsmål fra VG om Støre visste at gratis ferje var tatt ut av budsjettet, tar statsministeren en kort pause før han svarer: «Jeg er klar over hvordan budsjettet var.» Til NTB sier Støre: «Egentlig er det ingen som har løyet her. Det har vært omstendigheter som har vært uheldige.» Spørsmålet er om den uheldige omstendigheten er at Støre ikke kjente innholdet i budsjettet. I så fall er det en vel så stor skandale som om han hadde løyet til det norske folk få dager før valget.

Leder

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.