I forkant av friidretts-VM i Tokyo i september i år bestemte det internasjonale friidrettsforbundet at alle utøvere i kvinneklassene skulle kjønnstestes. En kjapp celletagning med bomullspinne i munnen skal fortelle om utøveren har et gen kalt SRY, og en blodprøve kan fortelle hvilket testosteronnivå utøverne har i blodet. SRY sitter vanligvis på Y-kromosomet og er et gen som setter i gang en kaskade av hendelser i embryoet inne i livmoren når det er seks uker gammelt, som oftest fører til at det nyfødte barnet har testikler og penis.
Landslagslegen for friidrettsutøverne, Ove Talsnes, uttalte på Dagsnytt 18 om responsen på denne testen hos utøverne at «i utgangspunktet syns de fleste at i forhold til at vi skal få rettferdige konkurranseforhold, at kvinner faktisk skal konkurrere med kvinner og ikke mot noe som mer er en mann, så er det et lite offer å ta en blodprøve for å bevise at du faktisk er kvinne».
Men er du mann hvis du har SRY? Professor Andrew Sinclair ved University of Melbourne oppdaget SRY i 1990, og har forsket på det siden. Han skriver på nettstedet The Conversation at det eneste testen kan slå fast, er om du har genet eller ikke. En SRY-test forteller ikke hvilket biologisk kjønn du har, hvordan genet fungerer i kroppen din, om du har testikler, hvilke testosteronnivåer du produserer, og om dette testosteronet kan tas opp og brukes av kroppen din.
Det kan være god grunn til å skille mellom kjønn i mange sporter, for å oppnå et mål om rettferdig konkurranse. En gjennomgang av resultater på toppnivå i idrett viser at personer som konkurrerer i herreklasser, i snitt gjør det omtrent ti prosent bedre enn personer som konkurrerer i kvinneklasser. Men hva er det som utgjør denne ytelsesforskjellen? Og hva er rettferdighet, egentlig?
«En SRY-test forteller ikke hvilket biologisk kjønn du har»
Deltakere i kvinneklasser har i lang tid blitt kjønnstestet med ujevne mellomrom, i frykt for at menn skulle konkurrere i kvinneklasser for å sikre flere medaljer til sitt land. Testene har blitt utført på ulike måter opp gjennom tidene, og etiske hensyn har gjort at man i perioder har valgt å ikke bruke dem, fordi de gjorde at flere utøvere som alltid hadde oppfattet seg selv som kvinner, med kroppskarakteristika som tilsa at de var kvinner (som pupper, vulva og vagina), ikke fikk delta fordi det ble oppdaget at de hadde XY-kromosomer. I nyere tid har det blitt innført grenser for testosteronnivå i noen øvelser, begrunnet med at den ulike atletiske ytelsen man ser hos menn og kvinner kommer av at menn har høyere nivåer av testosteron og andre androgene hormoner, og at det er dette som gir dem økt styrke og muskelutvikling. Med testosterongrensene settes det ikke spørsmålstegn ved om utøveren er kvinne, men om nivåene av testosteron de har i blodet, gjør dem «for maskuline» til å konkurrere mot andre kvinner – og løsninger er da å regulere nivået av testosteron i kroppen medisinsk.
Men hva er en kvinne? Og hva er rettferdig idrett? Det internasjonale friidrettsforbundet sier at en person med pupper, vagina og SRY-gen ikke er en kvinne, og Talsnes går langt i å antyde at hun er en mann. Det er det ikke belegg for å si.
Det finnes nemlig ikke en definisjon på biologisk kjønn som alle er enige om. Man kan definere det ut fra kromosomer, indre kjønnsorganer (testikler eller eggstokker), ytre kjønnsorganer (penis og vulva), hormonnivåer eller kjønnscelleproduksjon. Disse trekkene henger ofte sammen, men ikke alltid. Når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen, kan det skje en uendelig mengde variasjoner i utviklingen på vei til en levende baby. En del av den naturlige variasjonen er at XY-kromosomer ikke alltid fører til penis og testikler, eller at SRY-kromosomet ikke alltid sitter på Y-genet, for å nevne noe.
Det er usikkert hva det er som gjør at utøvere i herreklasser i snitt gjør det litt bedre enn utøvere i kvinneklasser. Det finnes ikke tydelig evidens for at testosteronnivå fører til bedre ytelse. Ellers like testosteronnivåer gir komplekse og ulike reaksjoner i ulike kropper, blant annet avhengig av om og hvordan kroppen tar opp testosteronet som finnes.
Det finnes masse variasjoner som gir utøvere fordeler foran andre, som for eksempel økt produksjon av røde blodceller, eller forholdet mellom torso- og beinlengde, uten at disse forsøkes regulert på samme måte som testosteron eller enkeltgener som SRY. Idretten skal være rettferdig, men å teste for SRY eller sette grenser for testosteron oppnår ikke det.
