Irritasjonen er stor i de fire rødgrønne samarbeidspartiene til regjeringen etter det de mener er et brutt løfte til landets uføre.
– Vi forventer ikke at Ap skal være enig med oss i alt, men vi forventer at de i det minste er enig i sin egen vedtatte politikk, sier Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt og medlem av arbeids- og sosialkomiteen.
Uføreløfte borte
Fribeløpet er summen uføre kan tjene ved siden av trygd uten at trygda blir avkortet. Det har vært brei enighet på Stortinget om at fribeløpet for uføre skal økes.
I mai stemte alle partiene på Stortinget, med unntak av Høyre, for et anmodningsforslag til regjeringen som lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre».
Forslaget ble formulert og fremmet av Arbeiderpartiet.
Det er i tråd med partiprogrammet for 2025 til 2029, som Ap gikk til valg på. Der vil de «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda.»
I statsbudsjettet øker likevel ikke Arbeiderpartiet fribeløpet med en krone. Nå argumenterer de i stedet for at beløpet ikke bør økes.
«Det er et uttrykk for at vi mener dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå», sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Klassekampen torsdag.
Nå hagler kritikken mot regjeringen.
– Det er et soleklart løftebrudd fra Ap til velgerne og landets uføre. De har gått til valg på dette og støttet det i Stortinget. Vi forventer at Stortingets vedtak følges opp, sier Martinussen.
Alle mot Ap
Alle regjeringens budsjettpartnere er enige om at fribeløpet bør økes fra dagens 0,4 G til 1 G. Det tilsvarer en økning fra 53000 kroner til 130.000 kroner.
Martinussen mener det er viktig å heve fribeløpet til 1 G, fordi dagens lave grense skremmer mange uføre fra å forsøke å jobbe. Krysser man fribeløpet risikerer man kutt i trygd, baksmell og en for mange krevende byråkratisk prosess med Nav. Martinussen viser til at fribeløpet var på 1 G før Solberg-regjeringen kuttet det i 2015.
– Det er ingen grunn til at dette nivået ikke skal gjeninnføres. Dagens grense er et monument over Erna Solbergs usosiale politikk mot uføre, sier Martinussen.
Vil bli ferdig med Erna
Også SV, Senterpartiet og MDG har vedtatt at fribeløpet bør tilbake til 1 G. De reagerer alle på det de opplever som en snuoperasjon etter valget.
– Vi er dessverre ikke overrasket. Vi vet at Ap ofte mener det er støttepartienes jobb å sikre at god sosial politikk blir gjennomført, sier Ingrid Liland, finanspolitisk talsperson i MDG.
Hun går inn i forhandlinger med kravet om å øke til 1 G som utgangspunkt.
– Det er alvorlig når Ap skaper en forventning før valget, og så argumenterer som om de var Høyre etter valget, sier nestleder Marian Hussein i SV.
Hun viser til at arbeidsminister Stenseng, både hos Klassekampen og NRK, argumenterer med at å heve fribeløpet til 1 G vil kunne gjøre at enkelte 100 prosent uføre vil kunne sitte igjen med mer inntekt enn graderte uføre.
«Dagens grense er et monument over Erna Solbergs usosiale politikk mot uføre.»
— Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt
Høyre har før valget kommet med lignende argumentasjon mot å heve beløpet. Nå håper Hussein regjeringen blir med på å fjerne arven etter Solberg for godt.
– Vi har helt siden 2021 jobbet med å reversere Solberg-regjeringens mange usosiale kutt mot uføre og andre grupper, sier Hussein.
Støtter uføreaksjon
AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til uføre og mottakere av Arbeidsavklaringspenger (AAP) mener statsbudsjettet er et tillitsbrudd mot uføre.
Det har Senterpartiet fått med seg.
«Senterpartiet er i likhet med AAP-aksjonen overrasket over at stortingsvedtaket fra 6. mai 2025 om at regjeringen skal foreslå å heve fribeløpet for uføre, ikke følges opp i budsjettforslaget fra Arbeiderparti-regjeringen», skriver Bjørn Arild Gram, stortingsrepresentant for Senterpartiet.
Arbeidsminister Kjersti Stenseng avviser løftebrudd.
«Når det gjelder spørsmålet om økning av taket på fribeløpet utover 0,4 G bygger det på vanskelige avveininger. Et høyt fribeløp vil kunne gjøre at helt uføre vil komme bedre ut enn gradert uføre, selv om de jobber akkurat like mye. Det er nødvendigvis ikke klokt eller rettferdig. Dette er derfor noe vi trenger mer tid til å vurdere», skriver Stenseng på e-post.
Hun påpeker at anmodningsvedtaket som ligger til behandling hos departementet verken kom med tidfesting eller noe fastsatt nivå.
«I utgangspunktet synes jeg dagens nivå balanserer godt ulike hensyn», skriver hun.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at å øke fribeløpet til 1 G vil koste 600 til 700 millioner kroner i året.
